En liten påminnelse...

Å si at du ikke kan ha det vondt fordi andre har det værre, blir like feil som å si at du ikke kan være glad fordi andre er lykkeligere!

Endelig råd mot soleksemen!

Anbefaling

Plutselig, og helt uventet ble jeg for noen år siden angrepet av soleksem! Som dama på apoteket sa, "hvordan har du fått til dette i april i Tromsø?", men hun var heller ikke i tvil. Det illrøde utslettet på hele overkroppen min var nok soleksem. Jeg ble sendt hjem med masse kortisonsalver og allergimedisiner. Disse virket ikke. Siden da har jeg prøvd ut det meste! 

I fjor vår stakk jeg til legen, HJELP! Han lo litt, fortalte som sin slektning som var neger men likevel fikk soleksem. Noen får det bare. De vet ikke hvorfor, eller hva det kommer av. Men det legen anbefalte meg var å ikke etterbehandle, men å forebygge. Så i fjor startet jeg alle solskinnsdager med allergimedisin, og smurte meg med faktor 50. Jeg prøvde kremer, oljer, spray, you name it. Likevell ble huden irritert og kløende, og jeg fikk eksem på kjeven og rundt ørene. Der er det vanskelig å dekke til også.

Men nå er redningen her! 



Helt tilfeldig ble jeg tipset om denne solkremen av en kollega. I år har jeg kun brukt den, Soltan sensitive, sammen med solpudder fra bareMinerals, og jeg har ligget nesten naken og solet meg. INGEN soleksem!

Soltan sensitive er en "Hypoallergenic Suncare Lotion". Når jeg leser bakpå flaska står det ingen ting spesielt på den norske delen. Men på engelsk står det at denne skal motvirke allergi når det ikke er mulig å unngå solen. Denne solkremen er altså laget for å motvirker soleksem. En av teoriene bak soleksem er at huden reagerer på solen i seg selv, samt på virkningen av ulike kremer/parfymer på huden når solen steker. Så selv om jeg før brukte faktor 50 og dermed skulle vært godt beskyttet, har den solkremen egentlig bare vært med på å lage soleksem. Så er det jo bare et pluss at kremen i seg selv er mye mindre klissete enn andre solkremer. Trekker raskt inn i huden, og føles ikke fet. Den er også vannresistent, så kan fint brukes på stranda. Den er uten parfyme, og uten andre skadelige stoffer. 




Sammen med kremen, eller på dager hvor jeg ikke trenger beskyttelse på så store områder, har jeg brukt pudder fra bareMinerals. Det er en genial liten boks, men innebygd kost. Jeg åpner den, buffer litt med hånden for å få pudder opp i kosten, og påfører det som annet pudder. Den beskytter med faktor 30, og for både UVA og UVB. Super praktisk å ha med i vesken. Siden jeg før fikk lett eksem på kjeven og rundt ørene regnet jeg med at det var fordi disse partiene var vanskelig å smøre godt nok, eller ble gnikket av raskt. Derfor er pudderet genialt å bruke. Jeg unngår samtidig å bli glinsete og ekkel som av kremer. Den kan brukes på hele kroppen og ansiktet.



Så nå er jeg virkelig klar for denne sommeren! I morgen reiser vi på ferie, og jeg gleder meg stort til å bli brun i år! Snakkes!

Jeg overlevde treningsleir/rehab/kurbad!

Jeg kom hjem fra kurbadet for 4 dager siden da. Det var så fint å være hjemme for godt at jeg bare la bort alt som het blogg og tanker om oppholdet. Men nå er det vel på tide med en siste oppdatering. 

Siste dagen var ganske kort, kl 12 måtte jeg være ute av rommet mitt, så jeg valgte derfor å dra hjem da. Men jeg var flink å trente gjennom programmet først! Jeg og fysioterapeuten gikk gjennom samme undersøkelser og øvelser som vi gjorde første dagen. Her kommer en liste, (resultatet ved hjemreise i parentes.)

  • Stå på ett bein i bare 5 sekunder. -
    (Over 30 sekunder)
  • Flere punkter i anklene og knærne med store smerter ved provosering. -
    (Fant ingen av disse!)
  • Så vidt 5 knebøy med smerter i knærne og svake muskler. -
    (10 knebøy uten problem.)
  • Balanseøvelser var vanskelige og smertefulle på en enkel pute. -
    (Måtte utfordre med to runde baller i stede for pute.)
  • Smerter og verk i beine hver kveld etter aktiviteter. -
    (Nesten aldri smerter, og mindre verk.)
  • Klarte så vidt bøye ankelen min opp. -
    (Har blitt mye mykere, selv om jeg enda er stiv.)
  • Svært svake muskler i hele kroppen. -
    (Jeg har økt belastningen jevnt nesten hver dag, og trener i dag effektivt så jeg blir slite)
  • Ser nesten ut som skoene er på vei å gå fra meg... "Dette gidder vi ikke mer" liksom.

Jeg har hatt så utrolig stor fremgang! Hadde aldri trodd at det skulle merkes så raskt, men på bare tre uker klarer jeg mye mer, er mer utholden og har mindre verk etter aktiviteter. Så det var trening som skulle til. Men jeg er likevel veldig glad for at jeg dro på treningsleir. Der fikk jeg hjelp til å forstå hvilke smerter jeg kunne overse og hvilke jeg måtte ta hensyn til. Etter en lang spasertur hadde jeg sviende smerter i ene hofta. Fysio trykket og strekte litt på musklene, og det forsvant. Hadde hun ikke gjort det ville nok musklene knytt seg enda mer, og kanskje blitt verre... Men når det ble fikset kunne jeg trenemer. "Alle" sa at alltid at det som skulle til mot trettheten og smertene var trening. "Trening hjelper mot alt!" Joda, til en viss grad, men jeg mener helt klart at man absolutt ikke bør trene på egen hånd! Jeg har derfor blitt henvist til fysioteraoeut her hjemme, skal starte første timen der i morgen. Jeg synes dette er viktig både for at jeg skal bli fulgt opp her hjemme og vite at jeg trener riktig, men også for å pushe og utfordre meg når programmet jeg har i dag bli for enkelt. Men akkurat det tror jeg er en stund til altså... 

Nye isposer til anklene.

Vel hjemme fikk jeg skaffet meg isposer med ankelfeste. Forrige helg brukte jeg frosne bær, men skogsbær-smothien fristet liksom ikke like mye etterpå. Men med disse kan jeg fortsatt bevege meg, selv om jeg fryser ned anklene. Dette er jeg også veldig glad for at jeg fikk endret syn på på kurbadet. Jeg har alltid tenkt at smertene trengte varme, men det har jo egentlig ikke hjulpet... Nå har jeg på is når jeg har vært spesielt aktiv, og det gjør som oftest at jeg ikke får vondt i det hele tatt. 


Jeg har oppdatert treningsprogrammet for her hjemme, med flere øvelser som ikke trenger apparater. Foreløbig går det bra å trene på egenhånd. Jeg er litt redd for den dagen fremgangen stopper opp, for det vil den gjøre... Håper bare jeg fortsatt klarer å holde motet oppe. 

#leddgikt #artritt #Crohns #IBD #rehab #kurbad #trening #smerter #resultater #øvelser #

Dag 11 og 12 på kurbad - siste innspurt!

Bah, tror jeg går og graver meg ned! I dag er skikkeli dritt-dag. Sov nesten ingenting i natt, våknet ca hver time og var sykt kvalm. Løp på badet et par ganger, men falsk alarm. Fortsatte dagen i dag med intense magesmerter. Jeg gjennomførte kun test med fysio, droppet alt annet av trening. Prøvde å sove litt rundt klokken 13, men da begynte de plutselig å vaske vinduene ved senga mi akkurat idet jeg hadde sovnet. På utsiden da... Så nå ligger jeg her på senga igjen etter middag. Var koteletter til middag, og jeg har spist alt for mye. Spent på hvordan resten av kvelden i dag blir.

Dette skulle liksom være siste innspurten her! Jeg skulle trene skikkelig bra, klare flere repetisjoner og virkelig bli sliten... Men det er jo typisk at jeg blir dårlig akkurat når jeg har planlagt noe! Maten har blitt bedre... Den er OK, bare. De suger fremdeles i å tilrettelegge til meg. Fikk egen saus til middag i dag, noe jeg har etterlyst. Det var bare det at sausen var ren olje... Men de siste dagene har det i alle fall vært mat så jeg slapp å spise bare potet til middag.

Men i går da, på dag 11 her var jeg virkelig på topp! Jeg gikk ekstra lang tur ute, opp to bratte bakker, musikk på ørene som virkelig hjelper til å pushe! Kanskje derfor jeg krasjet så hardt i dag...? Neinei, testene hos fysio viser stor framgang på bare 12 dager trening! Fullstendig oppdatering kommer i morgen!

Katy Perry - Roar
"I got the eye of the tiger, a fighter, dancing through the fire.
Cause I am a champion and you?re gonna hear me roar.
Louder, louder than a lion,
Cause I am a champion and you?re gonna hear me roar"

#leddgikt #opptrening #kurbad #artritt #crohns #IBD #sykdom #smerter #champion

Historier fra Dagenheten - St.Olavs

I går og mandag hadde jeg permisjon fra kurbadet for å få påfyll med Remicade. Siden dette nå har blitt rutine, og jeg ikke har noe spennende å fortelle fra min behandling, tenkte jeg heller å dele med dere noen historier fra i går.

Jeg har flere ganger tidligere klaget over St.Olavs Hospitals behandling av taushetsplikten, da alle pasientene på Dagenheten sitter på samme rom gjennom behandling og samtaler med lege og sykepleier. Alle på rommet kan høre hver minste detalj, og i går tok det virkelig av:

En gammel mann kommer inn på avdelingen med to damer til følge. Han hadde hatt koloskopi, og legene hadde vært svært fornøyd med tømmingen hans! En av damene, som jeg etterhvert antok var kona, snakket nye i telefonen. Høyt. Blandt annet ringte hun til noen for å fortelle at mannen var ferdig, og at de nå måtte sitte på en dagligstue i noen timer. (Nei, det et et behandlingsrom.) Her var det god plass, kaffe og te, så det var baaare å komme hit å vente sammen med dem. (For vi var jo ikke flere pasienter der, neida...) Tror det var innom tre ulike personer "på besøk" til dem på de to timene jeg var der...

En ung mann kommer inn og ser nærmest ut som et spøkelse... Han er dårlig, har hatt mye feber, og dårlig effekt av medisinene. Legene ønsker å fortsette litt til og se det an... Men han skal få jern i dag for å få opp blodprosenten, den var lav!

En litt eldre mann, kanskje rundt 30, kommer for å få Humira. Forhenget blir trukket for, slik at jeg ble sittende gjemt inni hjørnet. Men jeg kjente veldig godt igjen lyden av Humira-pennen som ble utløst, og tenner som ble bitt sammen! Jeg er veldig glad for at jeg ikke tar det lengre! Sykepleieren spør hvordan det går, mannen svarer at han bør operere for å få bort det værste. Men det har han ikke råd til før i november ca, når han har jobbet seg opp sykepengerrettigheter igjen... Nå var han på uke 2 av 26. Stakkars mann! Tenk å vite at operasjon kan gjøre deg bedre, men da blir han sykemeldt en stund, så da må han bare slite seg gjennom 6mnd i arbeid med smerter og det som verre er... Hurra for det fantastiske systemet vi har i Norge!

Neste var da en ung jente som jeg først trodde hadde et stort fødselsmerke i panna. Men når sykepleieren kom og møtte henne ble hun helt forferdet og lurte på hva som hadde skjedd! Jenta, som jeg tror var under 18 år hadde blitt slått ned og banket bevisstløs av en mann hun ikke kjente! Hun var nå sykemeldt, og hadde mye smerter i hodet og ansiktet. Hun skulle egentlig ha Remicade, men legen ønsket å vente til skadene i hodet hennes var bedre. Hun skal derfor tilbake til Dagenheten neste uke.

Så var det jo meg da. Som bare svarer sykepleieren helt kort. Hvordan går det? Bra. Mye dårlig? Nei, ikke mer enn vanlig. Jobber du nå? Nei, sykemeldt. Blodprøvene er fine, her skal du få medisin. Takk takk. Får som vanlig ikke snakke med lege, men føler heller ikke at jeg trenger det lengre. Så lenge jeg får medisinen min, og jeg ikke reagerer på den, er jeg bare glad til. Gruer meg til den dagen de bestemmer at jeg ikke får den mer... Krysser fingrene for at det til den tid har blitt forsket fram en super-medisin, for å gå uten funker nok ikke enda...

Et lite bilde fra behandlinga, med nye sko! Jeg har gitt opp lidenskapen for pensko, nå blir jeg nesten i like godt humør av å kjøpe nye joggesko.

#sykehus #sykdom #medisin #Remicade #artritt #leddgikt #Crohns #IBD #taushetsplikt #StOlavsHospital

Dag 8,9 og 10 på kurbad - resultater!

Jeg hadde tenkt at jeg skulle skrive litt og fremgangen min og gode resultater...men akkurat nå er jeg så sliten at jeg knapt orker å reise meg... Det var jo slik i forrige uke også, det går veldig bra på begynnelsen av uken, men så etter noen dager er jeg rimelig tappet.

På onsdag, dag 8, var jeg i alle fall litt høy på meg selv... Jeg hadde masse energi, øvelsene gikk lett, jeg la til mer belastning og flere repetisjoner. Jeg var så strålende fornøyd med at jeg merket framgang så raskt!

Torsdag hadde jeg vært hjemme på natten, så kom tilbake hit på morgenen. Da merket jeg at det nok ikke var så lurt med den ekstra belastningen dagen før, jeg var helt ferdig. Sov noen timer på formiddagen, og gjorde ingenting før jeg hadde time med fysioterapeuten kl 13. Men jeg gjennomførte også treningsprogrammet mitt på kvelden, om enn noe forkortet og enklere.

I dag er det samme visa. Jeg sov godt natt til i dag, men kreftene mangler bare. Jeg har vært på en balansetime, og gjort øvelsene mine, så nå ligger jeg som et slakt på sengen. Har en time med fysio nå snart, og skal avslutte uken og starte helgen med varmebehandling. Det er i grunnen greit!

Men uansett hvor sliten jeg er nå og hvor utrolig tungt det er å komme seg opp av sengen nå, så ser jeg en utrolig framgang! Forrige uke var jeg ødelagt allerede på onsdag. Denne uken klarte jeg helt til torsdag! Jeg har også måtte øke belastning/repetisjoner for å merke at jeg blir sliten. Og jeg har nesten ikke vondt i leddene!!!! Er så klart en del stiv, og verket litt i dag, men langt i fra så ille som før.

Fysioterapeuten nevnte noe i går, som hjalp til med å få meg opp i dag. Hvis jeg bare hadde vært full av energi her, og aldri fått disse dagene, så hadde jeg ikke trent nok! Jeg er jo her for å bli sterkere og klare mer, så hvis jeg aldri pusher over grensen kan jeg heller ikke vite hvor grensen er eller om jeg klarer å flytte den. Hadde jeg besvimt eller noen slikt, eller fått sterke smerter som brukte lang tid på å gå over, så hadde jeg pushet for langt. Men slik jeg er nå er perfekt. Så nå skal jeg bare fortsette på samme viset, ta det litt roligere de dagene jeg er sliten, men så legge på de dagene jeg klarer det. Jeg har også laget meg noen treningsmål, men de er så langt fram i tid at jeg tenker å ikke dele den enda...

Men jeg deler et (noe utydelig) bilde fra mølla, jeg gikk 1,5km på 20 min. Det er utgangspunktet mitt, så målet for neste uke er å klare litt bedre.

I ettermiddag drar jeg hjem på langhelg, skal ha Remicade på tirsdag, og det skal bli sååå godt å sove hjemme!

#leddgikt #kurbad #trening #crohns #IBD

Dag 7 på kurbad - skoene mine

I dag har jeg drukket alt for lite vann kjente jeg akkurat nå... *henter mer vann*. Årsaken er så enkel at vannet her smaker pyton, så det går bare å drikke når det er iskaldt direkte fra springen. Og siden jeg trener hver dag har jeg nok behov for ekstra vann enn vanlig... Får skrive opp drikkepause i timeplanen min!

Hadde evalueringsmøte i dag, og hjemreisedag ble fastsatt! Jeg skal være her resten av denne uka, og onsdag-fredag neste uke. (Må være hjemme mandag og tirsdag fordi det er tid for mer Remicade.) Tiden her blir da 3 uker, som det var nevnt i begynnelsen og som i forrige uke virket helt forferdelig uoverkommelig. Men i dag kjennes det helt OK. Jeg skal også hjem en tur i morgen kveld, så uka virker ikke så lang. Kan jo også ha noe med at det var pølser til middag i dag. Virker som de samler all drittmaten på samme uke...

Det kan også virke som at oppholdet her føles lettere fordi treningen begynner å gi resultat, allerede! Jeg nå trent i 6 av 9 dager, og akkurat nå har jeg ingen smerter! Er helt motbydelig støl i hver eneste muskel, men ikke slik verk jeg har pleid å ha tidligere! I dag hadde jeg også balansetime for tredje gang, og balansen har blitt betraktelig bedre. Første dagen var jeg dårligere enn gamlingene, i dag måtte jeg og en til få nye utfordringer!

Men tilbake til overskriften, sko er utrolig vanskelig! Jeg leter meg gal etter pensko uten hæl, og som ikke er ballerina eller kjærringsko...for det virker som man bare er pen i høye hæler... Tidligere sukket jeg her på bloggen over problemet med å finne gode sko å bruke på jobb. Det ble disse:

De sorte til venstre. De måtte være gode på foten, lette å ta av å på raskt, små slik at jeg kunne sitte med de på på gulvet, og samtidig dempe belastningen når jeg gikk. Og disse klarer faktisk alt! Jeg bruker de som innesko her mellom rommet og spisesalen/fellesområder. De er laget av flettet strikk, så de er veldig fleksible. Og ikke like tette som joggesko. Hælen kan enkelt legges ned slik at de blir som slippers, for hurtig av-og-på-hopping, men sitter også godt på hælen når jeg har de vanlig på. Sålen er litt lavere forran enn bak, noe som i alle fall gir meg bedre posisjon på ankelen, og enklere å gå. Disse skoene er helt fantastiske, fant de helt tilfeldig på vanlig skobutikk til helt vanlig pris.

Disse nydelig rosa i midten er treningsskoene mine. Av merket Nike, kostet skjorta, men demper på akkurat de riktige stedene! De er så gode at jeg gjerne skulle brukt de hele tiden, men siden de var så dyre er de forbeholdt innebruk slik at jeg også kan bruke dem hjemme. På skikkelig vonde dager er disse gode å ha på når jeg lager middag. Å stå rett opp og ned på hardt gulv er utrolig smertefullt, men da er disse som skyer!

Og til siste de grønne uteskoene. Jeg innså til slutt at converse og støvletter egentlig ikke egner seg for meg hvis jeg skal gå mer enn fra døra til bilen... I en drømmeverden hadde jeg hatt et til par av de rosa, men disse duger. De er av merket Adidas, kjøpt på obs! sport, barneavdeling! Skoene har akkurat samme fasong og farger som til voksne, men koster omtrent halvparten. Og når barnestørrelsene går opp til 39 og jeg bruker 37, er valget ganske enkelt. Disse er ikke noe fancy med, men har tykk såle og demping i hæl, beregnet på løping, så de demper akkurat nok. Jeg får vondt etter en shoppingsrunde med disse også, men absolutt mye mindre enn med converse...

Så, det er skoene mine. Har fått spørsmål tidligere om hva som funket best for meg, så her er svaret. Mest mulig demping er egentlig det jeg er ute etter. Har ikke fått noen faglig hjelp og vet heller ikke om det er det riktige å gå etter, så dette er ingen anbefaling.

#leddgikt #artritt #crohns #IBD #rehab #trening #kurbad #smerter #sko #joggesko

Dag 6 på kurbad - treningsprogram

Sååå ubeskrivelig godt det var å være hjemme i helga! Fikk shoppen en del, plantet sommerblomster og ellers bare slappet av! I går tok jeg toget tilbake til kurbadet for en liten uke. Det kjentes egentli bare kjipt å komme tilbake i går. Så bare serie på nettbrettet og la meg tidlig.

Sov utrooolig dårlig natt til i dag, alt for dårlig plass i enkeltsengen her, enda jeg deler seng med en 185cm stor mann hjemme... Men jeg kom meg da opp til frokost, og gikk deretter i treningssalen. Startet dagen med "avspenning", og det morsomste med hele den timen er når vi alle skal komme oss opp fra gulvet etter å ha ligget strak ut i 20 min!! Haha, det er mye grynting, streving og knekking i stive kropper og ledd!

Deretter gikk jeg gjennom treningsprogrammet fysioterapeuten har satt opp til meg. Jeg har to program, ett for å tøye og trene ankler og legger, og et for å styrke opp kroppen min igjen. Jeg liker det siste best, det jeg trente i dag.

Jeg gjør mange øvelser på ball, og heldigvis er jeg stort sett alene inne på treningsrommet mens jeg holder på... Tipper og ruller rundt sikkert like nye som jeg faktisk trener! Men det gjør jo også at jeg får brukt mye flere muskler, øvd litt balanse og kjerne muskulatur. Jeg skal blir sterk igjen!!

Det jeg også liker godt men mine treningsprogram er at de fokuserer mest på å bruke enkle hjelpemidler, slike jeg lett kan ha hjemme og få trent uten å måtte dra til studio. Det er jo mest derfor jeg er her, for å lære å trene riktig videre hjemme.

Så må jeg bare nevne maten helt til slutt i dag, det var fiskekaker til middag i dag!! (Måtte først få de til å sjekke om det var løk i dem, for det visste de ikke...) Men jeg tok meg selv i å spare på fiskekaken jeg hadde på fatet, spiste først masse potet og vann for å kunne nyte fiskekaken til slutt.. Helt til jeg kom på at jeg har jo litt å ta igjen for all maten jeg ikke spiste forrige uke! Så da hentet jeg meg tre fiskekaker til, og rullet nærmest tilbake til rommet, hvor jeg sov i to timer!

#leddgikt #rehab #trening #kosthold #artritt #crohns #IBD #kurbad

Dag 5 på kurbad

Jeg er hjemme!!! :D

Like etter klokken 14 kom kjæresten og reddet/hentet meg. Droppet rett og slett middagen bare for å komme raskest mulig hjem...

Forsov meg også i dag... Våknet først klokken 6, og sjekket klokka... Lå deretter og for det meste slumret til alarmen skulle ringe 7.30... Jeg våknet igjen 8.48! Er ganske sikker på at jeg ikke hadde slått av alarmen, så bør vel vurdere å skaffe meg ny vekkerklokke. Men da var det bare å sprette opp for å rekke frokost... Deretter hadde jeg en balansetreningstime og rundt 1/2 time med egentrening.

Nå har jeg trent hver dag i fire dager faktisk. Tror aldri jeg har trent så mye før, selv ikke da jeg var mest aktiv. Men så kjenner jeg det også rimelig godt nå. Utrolig sliten i kroppen og hodet, og nå i kveld verker det bra mye i hofta. Men det er vel slik det skal være, vondt må bli værre før det kan bli bedre?

Nå har jeg tilbakelagt hele stedet, og skal baaaare kose meg hjemme i helga! Og jeg tror nesten ingen kan forestille seg hvor godt det smakte med pizza fra bensinstasjonen på vei hjem!!! <3 Senere skal vi ha taco-fredag, og spise masse sjokolade!!

Dag 4 på kurbad

Bare 1 (EN) dag igjen til helg, og permisjon!! Jeg gleder meg som et barn på julaften.

I dag gjorde jeg en øvelse med ergoterapeuten, eller egentlig i går men i dag har tenkt mer igjennom, som kalles for energi-sortering. Jeg startet med å skrive opp alle mine gjøremål i en gjennomsnittlig dag. Deretter skulle jeg markere rødt for det jeg følte stjal energi, og grønt det jeg følte ga energi.

Dette var for å få en høvelig oversikt over hva jeg gjør, og hvor mye av dagen jeg føler er energi-stjelende. Neste steg er å fylle inn et hjul/kake med stykker for å illustrere hvor mye tid av døgnet jeg bruker på de ulike punktene. Den skal gi en bedre oversikt over hvor mye jeg faktisk hviler i forhold til aktivitet. Akkurat dette har jeg grublet mye på i dag, og forsøkt å finne ut av hvor mange timer jeg faktisk bruker på ulike aktiviteter. Alt dette skal visst være en metode for å se hva jeg bruker energi på, hvor mye og når jeg hviler, og bli mer bevisst på hvor nye hvile jeg trenger forran/etter aktiviteter for å ikke bli for sliten.

I dag er nemlig et veldig godt eksempel på min fatigue, eller slitenhet. Jeg hadde siste aktivitet klokken 13.30, som egentlig bare var å ligge på en benk med is på anklene. Deretter spiste jeg middag, og har ligget på sengen siden da. I går skjedde det sammen, men da sov jeg jo tre timer.. I dag har jeg fortviler holdt meg våken, men det har verket og slamret i alle ledd. Og bare det å skifte liggestilling måtte jeg planlegge før jeg gjorde det. Nå i kveld har jeg ikke vondt lengre, men er matt i hele kroppen. Dette er vel egentlig å forvente siden jeg faktisk har trent hver dag denne uken. Nå håper jeg bare på, men som ingen her vil gi meg svar på, at fortsatt trening vil gjøre at jeg til slutt kommer over kneika og orker mer anstrengelser før jeg ramler sammen. Alle sier bare at det er jo det vi håper på, men ingen kan si at det er akkurat det som feiler meg. Og det frustrerer, for akkurat det visste jeg før jeg kom hit. Men om ikke bør jeg i det minste få en skikkelig sprettrumpe av oppholdet her, jeg går generelt mye mer enn ellers, går trapper og trener nye lår. Så det er jo positivt.

Ellers, så vises det ganske tydelig om rommet mitt har blitt vasket mens jeg trente... Nei, jeg er ikke særlig ryddig av meg!

Klubb, kålruletter og andre baller...

Faen, så lei jeg er nå! Jeg hadde tenkt at jeg ikke skulle klage mer på maten her, men jeg velger heller å vie et helt innlegg til det!

I dag var det klubb og duppe til middag. Det sto ingenting merket og ingen andre alternativer, så jeg serverte meg av det som sto framme. Sausen (som kanskje er det som heter duppe?) smakte kraftig av brunost. Jeg spurte om de hadde en annen saus jeg kunne få, men jeg skulle baaare spise av den som sto der, den var ikke laget på melk....! Det nådde faktisk toppen min, jeg gidder virkelig ikke mase og klage mer når de uansett ikke er kvalifiserte til det de holder på med!

100gram melk inneholder ca 5gram laktose. 100gram brunost inneholder ca 40gram laktose! Ser dere forskjellen? Forlanger jeg for mye av en helseinstitusjon, når jeg forventer at de har litt peiling eller undersøker mer når jeg har gitt beskjed om at jeg må ha laktoseFRI mat?

Så middagen min i dag besto av noen biter kålrot, bacon og flatbrød. Flatbrød er 90%fullkorn, og kålroten var bare toppen av alle de andre grønnsakene og fruktene jeg har spist denne uken for å få i meg nok næring. Men nå i dag er magen dårlig, fordi jeg tåler ikke _for mye_ fullkorn eller grønnsaker.

Stedet her reklamerer sååå fint på hjemmesiden sin at de har kvalifisert kjøkkenpersonell som kan lage og tilby de fleste dietter og ellers kostholdsbehov. My ass! Jeg vet ikke en gang hva klubb er for noe, men ekkelt var det! Tørt og klissete, uten noe smak. Hadde jeg fått saus på hadde jeg kanskje klart å spise, men ikke alene.

Til nå har det oppholdet her gitt meg treningsveiledning, isbehandling, vondt i ryggen, dårlig mage, dårlig matlyst, dårlig humør... Dette kunne jeg helt fint ha fått til hjemme med veiledning hos fysioterapeut der... I morgen skal jeg hjeeeeem på permisjon (og spise taco, en feit burger, pølser, pasta, grillmat, pizza, og SAUS!) så må jeg tilbake i neste uke, men deretter har jeg ingen planer om å bli her særlig lengre! Det innlegget her fortjener heller ingen bilder, faktisk!

#leddgikt #rehab #kurbad #artritt #crohns #IBD #mat #kosthold #gamlinger #trening #helse

Dag 3 på kurbad

Slik sitter jeg nå i kveld, med en ispose på hver ankel. Tidligere har jeg alltid behandlet smertene med varme, og det har lindret. Men så sa fysioterapeuten noe smart i dag, (sikkert derfor hun får betalt for å si ting) hvis jeg har betennelse i anklene vil varme føre til økt blodsirkulasjon til leddet og dermed øke irritasjonen og betennelsen. Jeg skulle derfor forsøke å ise ned etter trening i stede. Jeg har meget skeptisk, har alltid følt at kulde har økt ubehaget... Men dette er faktisk utrolig deilig!!!

Jeg vil tro at når smertene skyldes væromslag o.l er det noe annet. Men i kveld har jeg vondt fordi jeg har gått mye og trent og tøyd myyye på anklene. Da var det faktisk godt med is. Men selvfølgelig med lester på underst, kan jo ikke bli for kald på tærne!

Ellers går ting greit her. I dag fikk jeg en ekstra overmadrass til sengen. Så etter å ha lagt den på og testet sengen, sovnet jeg som en stein i nesten _tre_ timer! Tror nok kroppen min er litt sliten likevel, selv om jeg føler at vi gjør veldig lite.

Hadde også tenkt å klage på maten i dag, men har bestemt meg for å droppe det. Den blir ikke bedre uansett hvor mye jeg klager her... Nevnte det for ergoterapeuten min, da hun spurte om jeg trivdes, og hun har helt enig med meg at maten var kjip! De hadde også diskutert det flere ganger, siden det er stadig flere unge mennesker her, men da klaget bare de gamle. Så så, jeg blir da mett på knekkebrød også.

Teen min valgte å komme med et fornuftig visdomsord i formiddag. Det er en mening med at jeg eksisterer, jeg må vel bare prøve å gjøre det beste ut av det...!

#leddgikt #artritt #rehab #kurbad #crohns #IBD #opptrening #trening

Dag 2 på kurbad

I dag har jeg heldigvis kommet i gang med noe opplegg! Startet med gjennomgang av treningsopplegg sammen med fysioterapeuten. Jeg starter heeeelt rolig, skal ikke bli svett, og helst ikke sliten i musklene, bare lett varm. Slik skal de vurdere hvor stor belastning jeg tåler før jeg blir sliten. Jeg har også fått et spørreskjema jeg skal fylle ut for å diagnostisere fatigue (Tretthet og sliten uten grunn).

Senere hadde jeg varmebehandling hvor det ble lagt puter/pakker, som hadde ligget i varmebad, oppå og rundt leddene mine. De var varme og gode, og jeg lå slik og slappet av i ca 30 min. Men på tross av det fikk jeg vanlig kulde-verk i venstre foten senere på ettermiddagen. I dusjen lindret det med varmtvann, så det virker ikke som varme egentlig kan forebygge verken min... Jeg er satt opp der hver dag hele uken, det skader jo ikke å slappe av med det heller.

Bra utsikt har jeg også fra rommet mitt.

Så, oppholdet her virker litt lysere nå. Jeg var og dyppet en ankel og en skulder i bassenget for å teste om jeg reagerer på klor (har fått skikkelig elveblest tidligere), også har jeg trent gjennom programmet mitt på egenhånd. Nå har jeg i alle fall noe å bruke dagene på, har nesten ikke vært på facebook i dag!! Men uansett, så skal de ikke få noen medalje for å tilpasse unge folk... Vi sitter stort sett fire ved hvert bord, og jeg trodde det va slik de organiserte, derfor jeg ikke fikk sitte ved det ene bordet det er yngre folk ved... Men til kveldsmat i dag (ja, det er kveldsmat 18.30...klar for å sove nå jeg!) hadde vi fått en ny eldgammel dame ved vårt bord! Så nå er vi fem...hvorfor kunne ikke jeg da ha fådd være den femte sammen med de litt yngre? Og slippe å sitte å snakke om hvor lutete man er i ryggen og udugelige hjemmehjelper som ikke kan pusse vinduer... Det første jeg fikk utlevert når jeg kom hit var feks trygghetsalarm... Den henger ved senga, jeg og sykepleieren ble enige om at jeg nok ikke trengte å gå med den på meg. Men jeg kunne jo få ha den tryggheten om natta... Jeg er livredd for å komme borti den ved et uhell!

#opptrening #bootcamp #kurbad #ung #gammel #leddgikt #smerter #crohns #artritt #IBD

Dag 1 på kurbad

Jeg vil hjem!!!

Dette var virkelig ikke slik jeg hadde sett for meg! Jeg forstår jo at stedet er dominert av seniorgarden, men når den eneste moderne teknologien er en felles tv som skal stå på nrk og en kassettspiller på rommet, da føler jeg meg litt vell ung. Og når senga er så hard at det føles som å ligge rett på gulvet, og toalettet er så høyt at jeg så vidt når nedi gulvet med tærne...da føler jeg meg også ganske lita!

Men nå er det egentlig ikke rommet jeg bør klage på, men maten! Det er middag klokken 14-14.45. Hallo, jeg har jo så vidt spist lunsj da!? Og når jeg kommer opp til spisesalen 14.35 og finner døren stengt... Lunsjen var soppsuppe, til meg uten melk og i tillegg uten gluten. De har dermed da kokt sopp i rent vann. Se for deg en kjele med grumsete vann, litt fettklumper på overflaten, og brune klumper nedi? Jeg spiste ikke lunsj for å si det sånn! For det er ikke noe alternativ til maten. Til kvelds var det satt av to skriver brød til meg, fordi det andre brødet inneholder melk. To skiver var absolutt ikke nok med tanke på så lite jeg hadde spist før i dag, så jeg stjal med meg kjeks til rommet. Får rasjonere de ut over kvelden så jeg holder ut til frokost i morgen...

Jeg ble sittende ved siden av ei dame og ventet på fysio. Hun prøvde å småprate, og jeg tenkte jeg måtte gi det en innsats, så jeg spurte henne om hun hadde vært og spist middag? ... "Nei. Ikke før til onsdan" fikk jeg til svar. Da tok jeg opp brosjyren jeg fikk tidligere og holdt den godt over ansiktet.

I matsalen er vi plassert ved faste plasser på firemannsbord. Jeg møtte to av mine borddamer til frokost, de var begge 60-70+. De kunne da fortelle at var fjerde borddame kom senere i dag, men hun var _eldre_...

Herregud så ensom jeg føler meg! På rommet henger det en klokke som har stoppet (ironisk nok), en kalender, og et hjelpemiddel for å kle på seg sokker... Jeg har ikke kommet i gang med noe opplegg eller trening enda, og jeg håper bare det er mye bedre enn inntrykkene jeg sitter med i dag, ellers pakker jeg baggen og drar hjem igjen! Stirre i veggen og sulte kan jeg gjøre like godt hjemme.

#kurbad #leddgikt #artritt #crohns #IBD #trening #bootcamp

Klar for avreise!

Hey Hey!
Blogger til dere fra do... Magen min fornekter seg ikke! Jeg er pakket og klar for å reise til kurbadet nå, og DER slo reise-nervør-magen min til!

Ellers er baggen min stappa, i tillegg til toalettsaker og håndkle, har jeg med treningklær og sko for en uke, uteklær og sko, badetøy, og litt privattøy. Siden været i Trondheim er mildt sagt forvirret har jeg med både ullklær og t-skjorter. Forstår fortsatt ikke at jeg faktisk fikk plass til alt!

Men men, får bare håpe magen har roet seg til toget mitt går... Imodum er allerede inntatt!

Blogges mer når jeg er framme!

Klar for bootcamp!

For ca en mnd siden fikk jeg innvilget opphold på et rehabiliteringssenter, men skulle få nærmere beskjed når jeg skulle få komme. I dag ringte de og lurte på hvor jeg ble av, skulle jo starte treninga i dag! Så posten kan virkelig gå å ta seg en bolle! Men ellers fikk jeg avtalt ny oppstart neste uke, så nå er det ingen nåde lengre! På mandag starter jeg rehab, treningsleir, bootcamp! Nå starter tre-fire ukers tverrfaglig opptrening av kroppen min igjen. 

Jeg er foreløbig veldig usikker på hva dette skal innebære. Jeg skal bo der, og kun fokusere på trening hver dag. Dette har jeg mange bekymringer rundt, man skulle jo tro de er vant med å håndtere ulike mennesker med tanke på rom/seng/fasiliteter/kosthold osv... Men så er jeg igjen redd for hvordan de gjør det med mine sære behov. Har mye tanker rundt dette altså! Har vist at jeg skulle dit en stund nå, men nå ble det brått veldig kort tid til. I morgen må jeg ut å kjøpe meg badedrakt! Jeg har jo kun små sexy bikinier fra forrige sydentur, vet ikke helt om jeg vil føle meg vel med det på kurbad sammen med andre gæmliser.... I tillegg til noe mer treningstøy og sko.

Har fått (svært begrenset) pakkeliste på mail i dag da. Jeg må ta med badetøy, to badehåndklær (det må jeg visst også kjøpe), treningstøy, gode uteklær og sko. Bare dette vil jo sprenge baggen min. Men jeg gleder meg samtidig like mye! Jeg ser fram til å få en skikkelig vurdering av kroppen min. Hvorfor den oppfører seg som den gjør, hvor mye jeg skal presse meg når det gjør vondt, hvorfor får jeg vondt, osv. Også har jeg så klart store forhåpninger om å komme i skikkelig bra bikinoform nå! Fire uker med kun fokus på trening bør jo gi resultater!?!

De skal være internett der, og sikkert ikke tv på rommene, så jeg tror jeg skal bli skikkelig flink til å oppdater bloggen underveis der, tiden vil vise. 

Så, nå skal kroppen min virkelig få vite hva som skjer når den ikke er snill med meg, da er ikke jeg snill med den!

#crohns #artritt #sykdom #helse #trening #bootcamp #kurbad #nyttliv #bikinisesong
#sommerkroppen #bedreliv #bedrehelse #forventninger

"men, du ser jo ikke syk ut..."

Ah, så lei man blir av å høre den setningen der. Og så irritert det går an å bli av frekke folk som tror de har lov å dømme meg fordi jeg er på butikken når jeg er sykemeldt. Inntil du selv har opplevd alvorlig eller kronisk sykdom, har du ingen rett til å dømme meg eller andre som er syke uten at det vises. Som er usynlig syk, men like fult syk.

 

På lørdag var jeg en shoppingtur på en av byen større kjøpesentre. Jeg handlet garn og litt andre hobbyting, som jeg kan leve litt med hjemme. Mange så meg nok påshoppinga mi, og ville nok aldri skjønt at jeg er både syk og sykemeldt. Men det ingen av dem kunne se, var hvordan jeg så ut før og etter jeg dro på shopping. Kvelden før var full av smerter, og andre influensasymptomer som beskrevet HER. Lå våken halve natta, før dobbel dose paracet begynte å fungere. Våknet rundt kl 9 på lørdagsmorgenen, ør og øm etter en urolig natt. Ble liggende i senga i over to timer før jeg orket å stå opp. Brukte rundt en time på å lage og spise frokost. Brukte enda flere timer på å slappe av og varme opp ledd. Først klokken 15 på ettermiddagen var jeg klar nok til å dra utenfor huset. Først etter så mange timer og enda mer smertestillende orket jeg å bevege meg ut uten for mye smerter. Men da hadde jeg et stort behov for å føle meg levende, menneskelig. Det behovet fylte jeg med ca 1 time på kjøpesenteret. Det er enklest, flest butikker i nærheten uten at jeg må gå for mye... Vel hjemme tilbrakte jeg enda en time på sofaen før jeg orket å lage middag. Avslappingen ble kun avbrutt av to runder på do, magen hadde reagert på ett eller annet. 

Så ja, du kan se meg ute mens jeg er sykemeldt. Du kan se meg blid og i godt humør, og tilsynelatende i helt fin form. Så hvorfor kan jeg ikke jobbe da? Fordi du ikke ser meg hele resten av døgnet, når jeg ikke er i like fin form. Og du vil i alle fall ikke se meg den tiden jeg er skikkelig dårlig, for da forlater jeg nærmest ikke senga. 

Moralen er, ikke døm mennekser du ikke kjenner, og kjenner du dem litt, ikke døm dem før du har opplevd dem over større perioder enn bare på kafé-besøket. Ved kronisk sykdom er vi vant med symptomene våre, vi klarer å skjule dem og føle oss normale for en liten stund. Men det betyr ikke at vi ikke er syk!

#Crohns #IBD #Artritt #leddgikt #medisiner #sykemeldt #fordommer #moral #hverdagsliv  #smerter

Hvordan har jeg det egentlig for tiden?

Er vel en stund siden jeg har skrevet noe særlig om hvordan jeg faktisk har det for tiden, sånn med helsa liksom. 

Det tydeligste tegnet på at jeg ikke er frisk som en fisk, er nok at jeg får influensasymptomer hver gang jeg blir skikkelig sliten. Da jeg ble sykemeldt i september satte jeg i gang med trening, fordi det skal jo være det beste for alt. Men jeg venter enda på det berømte overskuddet man skal få av trening. At man skal føle seg mye mer våken og opplagt. For jeg er fortsatt bare trøtt og sliten. Når jeg hadde trent var jeg svimmel og døsig. Jeg sov utrolig dårlig på natta, og var bare trøtt og ør dagene etterpå. For ikke lenge siden nå var jeg i slalombakken i hele TO timer. Koste meg mer enn mest på snowboard, i herlig føre og nesten sol. Da jeg kom hjem var jeg jo så klart sliten... lå på sofan resten av kvelden, sov nesten ikke på natta, og dagen etter var jeg forkjøla. Trodde jeg. Feberfølelse, verk i alle ledd i hele kroppen. Kløe og tett i nesen, sår i halsen. Lett forhøyet CRP hadde jeg også. Det sto på i to døgn, så var alt borte. 

Så en dag fikk vi levert masse materialer fra Byggmakker, driver fortsatt på og pusser opp badet... Vi brukte et par timer på å bære inn litt gips og planker. Tungt ja, men ikke overkommelig egentlig. Fikk så klart dritmye smerter i beina, men det er jo de jeg er sykemeldt for... Så, ut på kvelden slo symptomene inn igjen. Ør i hodet, tett i nesa, vondt i alle ledd. Dårlig søvn, sår i halsen.... Men dagen etter var jeg like fin igjen, bare sliten etter en dårlig natt. 

Dette er jo ikke riktig. Man skal ikke bli sååå ødelagt av litt fysisk aktivitet? Alle legene maser jo om at jeg må bevege meg og trene. Men det føles så bortkastet når jeg blir slått i bakken av "influensa" resten av døgnet. Jeg har nok jern i kroppen, nok vitaminer, nok blod, nok av alt. Alt legene kan se på er som det skal. Men kroppen min er faan ikke som den skal!

Vi har søkt om at jeg skal få opphold på et rehabiliteringssenter for trening og veiledning. Dette har jeg fått innvilget, men er ikke prioritert, så vet ikke når jeg får dra. Men det skal gå over tre - fire uker. Jeg gleder meg til dette. Jeg trenger noen som kan fokusere på meg når jeg trener, og hjelpe meg til å forstå hva det er kroppen min ikke liker. Så håper bare jeg får gjennomført oppholdet før maksdatoen for sykemeldingen går ut... 

#Crohns #artritt# #IBD #revmatisme #helse #sykemeldt #trening #hverdag #revmatiker #rehabilitering #rehab

Vet du egentlig hva maten din inneholder?

Hva tror du all på bildet har til felles?

Da jeg begynte å bli strengere med meg selv på å ikke spise mat med løk, måtte jeg jo lese på innholdsfortegnelsen på all maten jeg kjøpte. Jeg ble overrasket over hvor mye mat som faktisk inneholder løk, men mest av alt sjokkert over hvor mye mat som er tilsatt sukker.

Da jeg bestemte jeg for å skrive dette innlegget tok jeg en kjapp runde i kjøleskapet og matskuffen for å plukke ut all maten som hadde tilsatt sukker. Og det du ser på bildet er resultatet. Og jeg kan ikke fatte at det skal være nødvendig!? Jeg er veldig glad i cola'en min. Og jeg eeeelsker sjokolade. Og jeg koser meg med alle mine usunne vaner, fordi da vet jeg jo at jeg er usunn. Da er jeg klar over nøyaktig hvor mange sukkerbiter jeg får i meg (fordi det repeteres jo  over alt i media...), men se hvor mye "skjult" sukker vi får i oss! På jobb fant jeg faktisk en pakke med skinke/kjøttpålegg som inneholdt sukker! Den kokte skinka jeg hadde fra Gilde var ikke tilsatt sukker, og den er jo god. Hvorfor hadde noen funnet ut at den andre trengte sukker? Hva i alle dager var det produsenten ville skjule med sukkeret? Kjøttpålegg skal jo smake salt jo...

Og visste du at de alle fleste kjøp-brødene er tilsatt sukker? Jeg jobber i en barnehage hvor det er ansatt en kjøkkenassistent som baker nydelige brød fra bunnen av. Det er stort sett dette brødet som blir servert til barna. Men så er det perioder hvor hun ikke har tid å bake, og det må kjøper inn brød. Helt vanlig butikk-brød, grovest mulig. Ved et ettermiddagsmåltid på småbarnavdelingen min var det nesten ingen barn som ville ha mat. En av de eldste kastet brødskiva på gulvet og sa at han ikke ville ha bolle! Så søtt var faktisk det grove brødet! De var vant til å få godt grovt brød, og likte det best! Hvorfor skal det tilsettes sukker i absolutt alt "for at det skal smake bedre" når det ikke trengs?

Stort sett alt av halvfabrikat inneholder sukker. Supper og gryter, sauser, pizza- og tacokrydder. Dressinger, ketsjup. Yoghurter, brød... Jeg sjekket faktisk ikke hvitosten i kjøleskapet... Siden det er så mye hysteri rundt brunosten, hvordan står det til med hvitosten? 

Hver dag finner jeg bare flere og flrere grunner til å lage maten fra bunnen av... Jeg lurer virkelig på hvordan våre fremtidige generasjoner kommer til å ha det, med alt det rare vi putter i kroppen vår...

#kosthold #mat #sukker #næring 

"mat uten løk"

Jeg tror jeg har knekt matkoden! I alle fall koden for magen min. 

Jeg har lenge "holdt meg unna" løk og melk. Men jeg har ikke vært spesielt nøye på det, når jeg har hatt lyst på noe har jeg spist det. Når jeg er på besøk er det også vanskelig å være streng på maten... Men jeg har likevell vært mer eller mindre jevnt dårlig i magen hele tiden. Men nå, den siste tiden har jeg stort sett vært kjempe fin! (Bare unntaket i går og i dag, fordi jeg kjøpte milkshake på lørdag, men den var såååå goood!)

Jeg googlet "mat uten løk" en dag for å hente litt inspirasjon. Det meste av oppskrifter for mat fra grunnen inneholder en eller annen form for løk. Google-søker mitt viste ganske mange gravid-forum, hvor ammede mødre søkte råd for at ikke babyen deres skulle få vondt i magen av at de spiste løk. Og jeg ble rett og slett kvalm av mange av svarene de fikk: "bare spis løk du, de venner seg til det" - "det går raskt over" - "ingen har tatt skade av løk". Fytti grisen så ekkel det går an å være med babyene sine! Mange sier at de ikke reagerer på noe, mens andre er sikre på at de reagerer på løk. Og som ei som vet alt for godt hvor sykt vondt løk-mage gjør, synes jeg det er helt forferdelig at de vil utsette babyer for slikt. 

Uansett, jeg bestemte meg for litt siden at det var på tide å bli litt strengerer på hva jeg spiste. Jeg begynte å lese på all mat hva de inneholdt. Og er dere klar over hvor mye mat som inneholder løk? Og sukker for den saks skyld, men det fortjener et eget innlegg. 

  • Alle halvfabrikat gryteretter, sauser, supper, osv
  • pizzafyll
  • Alt potetgull som er godt =(
  • tacokrydder
  • pølser
  • karbonader, kjøttboller, osv
  • stort sett alt av krydderblandinger, all mat som inneholder krydderblandinger. 
  • Flere typer kjøttpålegg

 

Jeg har i tillegg vært streng på å kun bruke laktosefri melkeprodukter, det finnes jo så mye å velge mellom heldigvis. Jeg ble megaskuffa da jeg oppdaget at alt potetgull jeg liker å kose meg med inneholder løk. Det er kanskje ikke så rart at jeg alltid hadde vondt i magen på søndagene før... Tacokrydder driver jeg å perfeksjonerer min egen oppskrift. Er ikke helt riktig enda, men det kommer seg!

Så ja, magen har det utrolig mye bedre nå om dagen, men vi har møtt mange utfordringer i forhold til middag. Det har flere dager blitt laget to ulike middagsretter, bare for å blidgjøre den teite magen min. Regelen min gjelder alle typer løk, så er vi sikker. Så får vi bare håpe på at folk skjønner at det ikke er nødvendig med løk i alle mat... Det ville gjort livet mitt så mye enklere =P

#Crohns #kosthold 

Det er alt for lett å få penger fra NAV!

Det ble visst stille her for tiden. Ikke har jeg noen god unnskyldning, jeg har vært sykemeldt hele tiden. Jeg har nå vært sykemeldt siden september i fjor, 6 måneder. Og jeg er egentlig ikke noe lengre enn jeg var for 5 måneder siden. Men jeg har deltatt på karriereveiledning via Norsevice Navigator. Der fikk jeg både nyttig og unyttig lærdom. 

"Kort fortalt kan Norservice Navigator hjelpe folk til arbeid som man vil trives i."



Vi startet med et møte i barnehagen hvor veilederen snakket først med arbeidsgiver og så meg. Der fikk hun dannet seg et bilde av min problemstilling, og hva vi skulle jobbe videre med. Vi formulerte også et mål for hva jeg ville ha ut av perioden vår. Hele opplegget skulle gå over 6 uker, og vi avtalte ett møte hver uke. Innen neste møte svarte jeg på noen spørreskjemaer på nett. Disse var mange ganger bedre enn alle gratis tester man kan ta for å finne ut hva man vil bli. Et eksempel på spørsmål som jeg nok aldri kommer til å glemme:

Kan du formulere deg godt norsk skriftlig, og forstår du halvveringstiden av radioktivt materiale? Ja, eller nei.

Dette skulle jeg kunne svare kun ja eller nei på. Det var mange slike spørsmål, og til slutt ble det laget en "profil" på meg og mine interesser. Den traff helt nøyaktig, og jeg fikk mange tips og stikkord på hva som passer for meg. Etter disse testene fikk jeg også bedre forståelse av HVA det var som gjorde at jeg ikke trivdes i ambulansejobben, når jeg jo liker selve jobben. Vi fant også ut at det er sider ved førskolelærerjobben som absolutt ikke passer for meg, og som igjen bidrar til å tappe meg for krefter, i tillegg til sykdommene. 

Gjennom disse 6 ukene har jeg fått et ganske greit bilde på hva slags jobb som passer for meg. Hva type jobb jeg kan klare å holde på  i flere år, på tross av sykdom. For hvis man trives, og har en givende arbeidsdag, da klarer man å strekke seg lengre! Disse tingene har vært veldig bra med prosessen min. Jeg deltok også to dager i arbeispraksis, men den jobben passet virkelig ikke for meg, og når vi hadde brukt så mye tid på å snakke om frisk-faktorer og energi-tap føltes det meningsløst å bruke energien min der. Vi gikk også gjennom CV'en min, og jeg fikk tips til søknader og diverse innenfor det. 

Så er vi tilbake til NAV da. Jeg har funnet et nettbasert kurs jeg har lyst å ta, for å gi meg mer kompetanse og gjøre meg mer attraktiv for nye arbeidgivere. Dette får jeg ikke lov til. Jeg får ikke begynne på noen utdannelse som kan komme i veien for eventuelle fremtidige tiltak fra NAV. Det er avtalt et møte med saksbehandler og legen min, i april. Så inntill da må jeg bare fortsette å sitte på rævva og gjøre ingenting. Jeg kunne ha startet på kurste i kveld om jeg ville, og vært færdig i slutten av april/mai. Og så funnet meg en jobb som ville ha meg. Men i stedet kommer jeg nok til å gå ut makstiden for sykemelding. Det er alt for lett å bare være lat. Det er alt for lett å bare seile på bølgen av rettigheter og muligheter, fordi de samme rettigheten har så mange begrensninger og regler at det nesten ikke er mulig å komme seg ut av dem. NAV vil plassere meg på et sentralbord. Eller annen lavtlønns-lavtambisjons-kjedeligjobb, slik at statistikken deres ser bra ut. Det er liksom ikke lov til å ha ambisjoner når man er syk. Det blir ikke sett på at jeg ble syk midt i studier, men jobber hardt for å fullføre utdannelsen, i stede for å droppe ut og seile av sted på offentlige midler. Det blir ikke tatt hensyn til at jeg sjonglerte sykehus og eksamener, og opparbeidet meg studielån som jeg nå er nødt til å betale på. Jeg har boliglån og andre utgifter. Skal jeg havne på luksusfellen bare fordi jeg er syk?

Det er ikke så ille med oss altså, vi har planer for hva vi må gjøre hvis vi _må_. Men jeg synes ikke det er riktig at vi skal ødelegge hele det livet vi ønsket å leve sammen, bare fordi NAV ikke tar hensyn til enkeltpersoner. Jeg ser virkelig fram til møtet vi skal ha i april, og håper å ha noe mer å gå etter enn "eventuelle tiltak". Samtidig som jeg søker på alt av jobber jeg finner interessant, problemet er bare at jeg er underkvalifisert for de fleste. Hadde jeg bare kunne tatt noen kurs...

// bildene er linket

#NAV #sykdom #karriere
#crohns #artritt 

Hva skal du bli når du blir stor?

På tide med en oppdatering kanskje. De siste månedene har det foregått mye inni hodet mitt. Mye tanker om fremtiden, undring og usikkerhet om hva jeg skal gjøre og hva jeg vil gjøre. Etter møtet med NAV i desember, ble det besluttet at jeg skulle få prøve et veiledningsopplegg via karriæresenteret. Som IA-bedrift får barnehagen dekt kostnadene med å sende meg dit, så jeg er veldig glad for at jeg fikk den muligheten. Det skal gå over 6 uker, hvor vi første dagen laget et mål for perioden, og skal ha en sluttevaluering etter de 6 ukene med arbeidsgiver og saksbehandler på NAV. 

Målet mitt var å få peilet ut en retning på hva jeg vil jobbe med og hvordan jeg kan komme meg dit. 

Vi startet med møter en gang i uka. Jeg gjennomførte ulike interessetester over nettet, som laget en form for profil på mine egenskaper og interesser. Disse testene skulle vært obligatoriske på ungdomsskolen! En del av interessene våre dannes i den alderen, og endrer seg svært sjelden resten av livet! Allerede etter den første testen, tok i alt tre ulike, visste jeg hvorfor barnehagen ikke var jobben for meg. Etter den tredje testen skjønte jeg også hva det var som hadde vært galt for meg i ambulansejobben. Jeg sluttet jo den fordi jeg følte det ikke fungerte. Hadde jeg vist da, det jeg vet nå, hadde det vært mye enklere for meg å velge videre. Da hadde jeg aldri studert førskolelærer, og livet mitt ville sett helt annerledes ut i dag. Hvis vi hadde fått tatt disse testene på ungdsomsskolen, når vi skulle velge videregående retning, da hadde jeg heller aldri valgt ambulansefag. Når vi var 16 år visste vi virkelig ikke hva vi ville bli. Vi var en gjeng som sammen snakket stort om at vi skulle nå ikke ha noen 8-16 jobb, vi ville bare jobbe med mennekser fordi det var så givende, vi ville ha store utfordringer og krevende hverdager. Alt dette er helt motsatt av hva jeg personlig trives med. Hadde jeg visst alt dette da, hadde det vært mye enklere å velge utdannelsen. Jeg synes det er helt sykt at det forventes av 16 åringer at de skal avgjøre resten av livet sitt! 

Det er vel i disse dager at ungdomsskoleelever skal velge sine utdannelser. Jeg kan bare forestille meg hvor vanskelig det er for mange. Hvor usikker de føler seg på hva som er riktig for dem. Jeg føler så med dem alle. Også er jeg samtidig litt bitter for at jeg sitter her i dag med to bortkastede utdannelser, alt for mange år ut i voksenlivet og lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor! Det spørsmålet er like vanskelig i dag som for 10 år siden, men jeg vet i alle fall nå hvilken retning jeg vil jobbe innenfor. Så gjenstår bare all jobben med å komme seg dit. 


// bildet er linket

#jobb #sykdom #utdannelse

2013 på bloggen - Del 1

Januar
... startet med mye smerter. Jeg fantaserte om å kunne vri beina av kroppen, for å slegne dem bort i hjørnet til de var ferdig å verke. Smerter kan nok i noen tilfeller rote med hjernen slik som feber gjør; de rareste tanker og ideer dukker opp.  



Februar
... skrev jeg et innlegg om skammen som følger med kronisk sykdom, lånt fra bloggen til Sunniva aka snuva.blogg.no 
Mitt innlegg kan leses HER

 

Februar var en måden med mye vær i Trondheim. Den ene stormen etter den andre raste forbi, og jeg kjente hver eneste en.

 


Mars
... blogget jeg ingenting :P Grunnen var nok at jeg slet videre med februar-været, og vi reiste til Teneriffe på sol-ferie! Det var fantastisk deilig å få litt varme og sol på kroppen, og selv om det var noen dager som var litt kalde hadde jeg ikke vondt i beina én eneste gang <3


April
... var tid for å få gjort noe med leddsmertene. Jeg jobbet 100% og var for det meste 100% utslitt. Allerede nå begynte jeg å tenke på å finne på noe annet å jobbe med. Men første steget var å få tilpasset forsenger til å ha i skoene på jobb. 
  

 

Jeg oppdaget også noen fordeler med å være kronisk syk, da jeg fikk innvilget fritak fra arbeidsgiverperioden. Fra nå av kunne jeg bruke egenmeldinger og sykemeldinger som NAV betalte fra første dag. Dermed kunne arbeidsgiver spare litt penger på at jeg var mye syk. Det ga meg bedre samvittighet, og gjorde meg mer attraktiv som arbeidstaker.

 

I april skrev jeg også et innlegg om en Remicade-dose. Har ingen peiling på hvor mange doser jeg har fått til nå, og det er heller ikke særlig spennende å skrive om det så ofte som før. Det har blitt til rutine.


Mai
... opplevde jeg en av flere tvungne bytter av medisiner på apoteket. De spør alltid om jeg vil bytte til et billigere alternativ, og når det gjelder medisiner på blåresept må man betale ekstra hvis man ikke vil bytte. Idiotisk opplegg. Spesielt når jeg kom hjem og oppdaget at jeg ikke kan ta den alternative medisinen fordi den innholdt laktose, noe den originale ikke gjorde. Virkelig idiotisk opplegg.

 


Juni
... kom de nye fotsengene, eller sålene, fra ortopedisk verksted. Restultatet var ikke noe å rope hurra for. Som vanlig er det enkelte problemer som blir tatt hensyn til, så de laget en såle som kulle avlaste tåleddene. Men med medisinene mine har jeg ikke spesielt vondt i dem, men heller i fotsåla og anklene. Dermed var såla ubrukelig.

 

Det var også, igjen, tid for mer Remicade. Denne gangen var første gangen jeg fikk knabbet fotskammel til beina mine. Stolene og ellers fasilitetene i Trondheim er så mye dårligere enn i Tromsø... Og uansett hvordan jeg sitter i Trondheim får jeg vondt i beina. De har en fotskammel på hele avdelingen, og den er som oftest opptatt. Men denne gangen røsket jeg den til meg med en gang jeg kom, og kunne nyte timene mine der.


// bildene er linket til de opprinnelige innleggen.

15 Weeks Challenge - et 3 år gammelt bilde av deg

♥ week 15: Et 3 år gammelt bilde av deg

Dette er siste innlegget i challengen min, og denne har jeg gledet meg til å skrive om. For tre år siden hadde jeg levd med diagnosen Crohns i litt over et år. Jeg hadde prøvd det meste av medisinsk behandling, uten at det klarte å få skiekklig kontroll på tarmbetennelsen min. I november/desember 2010 ble det endelig bestemt at jeg skulle på Remicade. Jeg hadde lenge sagt at medisinene ikke fungerte, og at jeg ønsker noe annet. Men det ble alltid "prøvd litt lengre" før de endelig ble enige med meg. Så dette er bildet av meg, for tre år siden:


Første dose Remicade. Jeg var dritnervøs, kjempe redd for bivirkninger, spent på medisinsk virkning, og generelt urolig. Det var også denne dagen jeg oppdaget hvor vanskelig det er å få satt veneflon på meg. De stakk og stakk, men bare bommet, til og med i albuen! Jeg haaater stikk på meg selv, så alt det styret var kanskje litt medvirkende til uroen min. Til slutt måtte de be en annen sykepleier prøve å stikke med, og da traff hun på undersiden av armen... Litt uvanlig sted, men jeg var bare GLAD for å endelig komme i gang. Behandlingen tok to timer, pluss en del forberedelser før, så jeg hadde nålen i armen i noen timer. Det ble etterhvert vondt og ubahagelig under tapen, men jeg holdt ut. Ville ikke avbryte behanglingen! Når jeg endelig var ferdig og de tok bort utstyret, hadde jeg en diger blemme under tapen! Det var denne som gjorde så vondt, og nå når det kom luft på begynte det å brenne og svi! Så dette var dagen jeg fant ut at jeg er allergisk mot den vanlige veneflon-tapen. Like greit, for det alternativet de gir meg er mye mer skånsomt når det skal rives av. 

Slik ble jeg seende ut i over en uke etter behandlingen. Kombinasjon av at jeg hadde veneflonen på underarmen med tynn hud, og blemmen jeg fikk etter plasteret. Men, dette var faktisk verdt for å få medisinen som funket på magen min! Ganske raskt etter jeg fikk Remicade begynte jeg å merke bedring, og innen 5 mnd var jeg "friskt" helt uten betennelse. Og foruten perioden med forverring jeg hadde i fjor, hvor betennelsen økte noe, er jeg fremdeles helt fri for betennelse i tarmene mine! LYKKE!

Hele challengene, med alle innleggene, kan du finne HER

♥ God jul til alle
Vi skrives på nyåret 

Når skal du gi opp?

Denne uken var jeg på dialogmøte med NAV, fastlegen, arbeidsgiver og representant fra bedriftshelsetjenesten. Det var absolutt godt å ha med så mange på min side, for NAV er ikke akkurat samarbeidsvillige. Vi har kommet fram til at jeg ikke kan fortsette i arbeidet jeg har nå, og NAV foreslo at jeg kunne ta meg jobb på sentralbord. NAV tar ingen hensyn til hva jeg ønsker å jobbe med, eller hva jeg kommer til å tjene. De er kun interessert i å få meg i jobb, uansett hva. Jeg synes derfor det er veldig rart at så mange unge mennesker kan gå på arbeidsledighetstrygd over så lang tid, uten å måtte ta jobb som "hva som helst"... Men, det er en annen historie. 

Tilbake til overskriften, når skal man gi opp? Da jeg først ble syk, og fikk diagnosen morbus Crohns, hadde jeg akkurat fullført første studieår på førskolelærerutdanningen. Jeg møtte da en dame som også var utdannet førskolelærer, men hadde måtte slutte i jobben på grunn av tarmsykdom. På samme møte møtte jeg andre som ropte høyt om at man må ikke gi opp. Man må ikke la sykdommen styre livet. Man må lære seg sykdommen sin, og leve slik man selv ønsker! Woho, store ord! Jeg trodde jo på det jeg da. Var fast bestemt på at jeg skulle fullføre studiene, og jeg skulle jobbe med det jeg hadde lyst til. Jeg fullførte og fikk graden min sammen med klassekameratene mine, jeg var stolt som en hane fordi jeg hadde klart å gå normalt studieløp. Jeg hadde ikke latt meg stoppe, og jeg hadde kjempet med det jeg hadde. Men nå er jeg lei.

Etterhvert fikk jeg enda en diagnose, leddgikt. I dag er det denne som plager meg mest, med smerter hver eneste arbeidsdag. Men Crohnsen er også veldig tilstede, omtrent alle dagene leddene ikke plager meg. Da stiller herr Crohsn opp og sørger for at jeg ikke skal få lov til å ha en god da. Jeg fungerer ikke i en barnehage. Å jobbe i barnehage er absolutt en fysisk krevende jobb for alle, og i alle fall for meg og kroppen min. Så nå har jeg faktisk gitt opp. Nå har jeg innsett at jeg har kastet bort to utdannelser, på jobber jeg ikke kan utføre. Nå vil nok mange si at ingenting er bortkastet, men når realiteten nå er at jeg kanskje må jobbe på et sentralbort til jeg er 60, da har det vært bortkastet. Tenk om jeg hadde vært fornuftig for fire år siden, og sluttet på førskolelærerutdanningen og heller studert noe som kunne brukes på flere områder. Fordi realiteten er at det er ingen andre branser i samfunnet som søker etter førskolelærere, enn barnehagenen. Selv ikke barneskoler, som var mitt opprinnerlige arbeidsmål, søkeri dag etter førskolelærere. 


// bildet er linket

Jeg ønsker å studere ett videreutdanningsår som gir meg tittelen adjunk, og dermed kan være kvalifisert til å jobbe på grunnskole og videregående skole, innenfor fagområdene "barne og ungdom". Dette ene studieåret kan få meg i arbeid til jeg er 60, men noe omskolering var i følge damen fra NAV svææært vanskelig å få godkjent i år. Før de gikk med på det tiltaket måtte det ikke finnes en eneste jobb på markedet for meg. Det var i den sammenheng hun mente de lett kunne finne sentralbordjobb til meg. Jeg vil dermed måtte studere på egenhånd, men ekstra lån og trang økonomi. Jeg vil måtte leve på kjæresten min, vi vil måtte flytte fra huset vårt til noe billigere, og vi vil få en helt annen hverdag enn vi ønsket oss. Alt dette, bare fordi jeg er syk. Jeg har ikke vært uansvarlig med økonomien, jeg har ikke fått sparken, jeg har ikke tatt opp mer lån enn jeg kunne håndtere, jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har blitt syk. Det er så urettferdig. 

Jeg har gitt opp nå. Jeg orker ikke kjempe i mot sykdom lengre, jeg må bare la sykdommen styre livet mitt. Jeg må la meg stoppe av sykdommen, og jeg må jusetere livet mitt etter hva sykdommen bestemmer. Jeg må godta å slite mer enn andre, jeg må godta å ha mindre energi enn andre. Men samtidig må jeg fungere i arbeidslivet på lik linje med andre. 

Til jul ønsker jeg meg en magisk pille som gjør kroppen helt frisk og normal igjen. 

15 Weeks Challenge - mobilen din

 week 14: Mobilen din

Woho, det nærmer seg jul! Dette er nest siste innlegg i challengen min, og i dag skal jeg fortelle om noe som er utrolig viktig for meg, mobilen min. Jeg har selvsagt en smart phone, og den har vært gull verdt mange ganger. Om morgenen når jeg egentlig ikke orker å stå opp, på natta når jeg må sitte på do, og egentlig ellers i løpet av dagen. Den har verdt gull verdt for underholdning, spill og surfing, og for å holde meg oppdatert på mail og nyheter, når jeg egentlig ikke orker å bevege meg eller tenke. 

//bildet er linket

Jeg har en Sony Ericson XPERIA mini PRO. Det er en vanlig smart phone med touch skjerm, men med utfellbart fullt tastatur. Jeg kommer nok aldri helt til å gå bort fra gammeldagse knapper, slike jeg vokste opp med, og jeg klarer ikke å skrive på touch skjermen. Jeg kjøpte en slik telefon for første gang for over to år siden, om jeg ikke husker feil. Så ble den ødelagt (mistet akkurat én gang for mye i gulvet...) og da kjøpte jeg ny akkurat lik telefon. Nå begynner den nye å bli rimelig sliten. Jeg har slettet den ene appen etter den andre fordi den har maset om mer lagringsplass, så nå funker den egentlig ikke til noe gøy... På tide med ny telefon! Men, finner absoutt ingen nye med tastatur lenger...hva skjer med verden liksom? 

I tillegg til spill og nyheter har jeg tidligere brukt telefonene til ulike apper i forbindelse med sykdommene mine. Genialt for å holde oversikt over symptomer og medisiner. Disse har jeg etterhvert slettet på grunn av den dårlige plassen, men jeg skriver fortsatt lister på telefonen til alle legetimene, så kan jeg stryke ut punktene etterhvert som jeg får svar. Dette er LURT. Jeg har mange ganger møtt opp til timer med masse spørsmål, men når jeg satt der hadde jeg glemt alt. Jeg bruker også en app med vanlig "notatblokk" for å skrive ned en slags dagbok over symptomer og smerter. Litt gøy å lese tilbake også. Appene jeg bruker er:

 
Color note - til "post it" huskelapper til sykehuset og legetimer. Kan lastes ned via Android Google Play


 
Inkpad - til andre notater og "symptomdagbok" - Android Google Play



 
Porselensguiden - har jeg skrevet innlegg om HER - Kan lastes ned via Android Google Play



 
GI Monitor - har jeg skrevet innlegg om HER - Kan lastes ned via Android Google Play

15 Weeks Challenge - favorittproduktet ditt akkurat nå

♥ week 13: Favorittproduktet ditt akkurat nå

Jøss, denne ukens punkt ble visst det samme som for to uker siden, og det oppdaget jeg ikke før nå. Jaja, kan likegreit skrive om det igjen, da jeg faktisk har fått et nytt favorittprodukt. 

For ikke så lenge siden var jeg på sykehuset igjen for påfyll av medisin, Remicade. Dette gjør jeg hver 8.uke, så det er ikke noe spesielt å skrive om det egentlig. Siden jeg lenge har følt meg slapp og dårlig har jeg spurt på sykehuset hvordan blodprøvene mine har vært. Jeg får virkelig ikke noe innsyk i mine egne verdier, men har flere ganger spurt spesifikt hvordan det står til med vitamin b-12 verdiene, da jeg tidligere har hatt mangel på dette. Så nå sist da, hadde de snakker sammen og vurdert det dit at jeg skulle starte opp med tilskudd av flere b-vitaminer. De har faktisk ikke klart å fått tatt prøver for å sjekke disse verdiene, enda jeg spurt etter det siden i sommer... Men uansett da, nå ble det tatt ekstraprøver, og jeg fikk resept på tilskudd. Så neste gang jeg er inne får jeg forhåpentligvis vite de riktige verdiene. Selv om jeg nå har liten tro på at pillene funker, de gjorde ikke det sist og jeg måtte ha b-12 via sprøyter. 

I forbindelse med at jeg fikk ekstra b-vitaminer har jeg også startet opp med mulitvitamin i tillegg. Jeg har over flere perioder tatt tilskudd på dette, men blir som oftest lei etter en tid. Et tips jeg fikk på sykehuset i Tromsø var å ta vitaminene i flytende form. Når tarmene sliter litt er det ikke alltid like lurt med ekstra piller, mens flytende vitaminer tas opp raskere i tarmene. Men blandt flytende vitamintilskudd har jeg ikke klart å finne så mange å velge blant. Noen som har bra tips? De jeg har funnet på apoteket har innholdt jern også, men det blir for sterkt for magen min. Så det jeg tar nå er Biovit. 

Rent vitamintilskudd som inneholder de 10 viktigste vitaminene men ingen mineraler. Glutenfri, sukkerfri og sitrusfri. Inneholder søtstoffet sorbitol. Mild fruktsmak. //klikk.no

Siden den også smaker skikkelig godt, er dette mitt favorittprodukt for tidne. Minner meg om barndommen, da jeg også startet hver dag med Biovit. 

Resten av challengene, både de jeg har skrevet frem til nå
og de som kommer senere, kan du finne HER.

15 weeks challende - nattbordet ditt

♥  week 12: Nattbordet ditt

Hehe, i dag skulle jeg egentli skrevet om og vist nattbordet mitt, men siden vi fortsatt lever midt i oppussingskaos har jeg ikke noe nattbord. Vi sove på kjellerstua, og har egentlig hele klesskapet spredt rundt oss. Motiverende.

Men det jeg alltid har på nattbordet er piller mot halsbrann, paracet mot smerter, vekkeklokke, mobil/tablet med spill for våkenetter, og vann mot kvalme. Men snaaart skal vi få nytt soverom med ny seng og sengegavel med oppbevaring. Jeg gleder meg!

Ellers har jeg nå jobbet én dag i uka i fire uker. Det funker på en måte, men på en annen måte er arbeidsdagen tyngre nå når jeg ikke lengre er avdelingsleder, og jeg har alle tunge arbeidsoppgaver. Det er heller ikke særlig motiverende. Men det er organisert til dialogmøte nå i desember med NAV, så får jeg kanskje litt mer svar da. Men inntill videre har jeg behov for fire fridager hver uke, nå har jeg feks hatt mer eller mindre konstant hodepine i en uke... I tillegg til trønderlags mange stormer har jeg store planer om å gi bort både hode og knær til jul. Har bare ingen å gi dem til, er ingen jeg ønsker så vondt. Jaja, det er vel på dager som nå man kjenner at man lever.

15 Weeks Challenge - uke 10 og 11

Plutselig er det mandag igjen, ukene går så fort nå! Klarer nesten ikke henge med. Nå er det faktisk bare fire uker til jul, og eg gleder meg bare enda mer. Jeg skulle ønsket at huset vårt ikke var bare kaos, slik at jeg kan få pyntet og nytet tiden her hjemme, men vi skal heldigvis reiste til familie å feire jul og nyttår, så jeg får nok så mye kos jeg trenger. Men, challengen min, jeg "glemte" jo forrige uke, så får ta den igjen nå i tillegg til dagens challenge.

♥ week 10: Innholdet i vesken din


En helt vanlig veske uten noe spesielt merke eller design, men den funker til mitt formål. Fordi jeg som oftest drar ut av døra med bare pengeboka tar jeg den også med her. Innholdet i veske er som på bildet under her



Notatbok på jobb 
« diverse papirer « briller, faktisk...bruker dem aldri « ørepropper « låsespray, det værste jeg vet er når låsen til bilden er forrset « sminke « pengebok «nøkler til jobb « neglefil « penn

Kun nødvendige ting med andre ord. Innholder i pengeboka mi er som følger:


Hårspenner « lovehearts, mot akutt halsbrann « lipgloss « Imodium « Ranitidin, halsbrannmedisin « penger, så klart « donorkort, om noe kan brukes i denne kroppen den dagen jeg selv ikke kan bruke det, så vil jeg gjerne være til nytte « visittkort til sosionom « frikort, bruker ikke lang tid på å fylle opp egenandelskontoen. « Og så klart diverse uinteressante kort.

Så, ikke akkurat noe spennende innhold kanskje. Men her, som alle andre plasser jeg befinner meg finnes det medisiner mot diare og halsbrann. Jeg drar ingen steder uten! Vanligvis har jeg også Paracet i veska, men av en eller annen grunn var den tatt ut nå når jeg skulle ta bildene... Men tror jeg har en dunk stående i skapet på jobb i tillegg til på kjøkkenet og nattbordet og hanskerommet på bilden, så dekker nok det de stedene jeg befinner meg mest. 

 

 

♥ week 11: Favorittproduktet ditt akkurat nå

Oj, denne var vanskelig. Hvordan defineres et produkt? Som jente bruker jeg nok en del forskjellige produkter, men akkurat nå har jeg egentlig ikke noen spesiell favoritt som jeg sverger til. Men, jeg er ganske så plaget med at jeg blir lett tørr på hendene. I mine dårligste perioder, hvor jeg er mye på do og vasker hendene litt for ofte, er jeg faktisk så tørr at huden sprekker og blør. Jeg har derfor lenge lett etter en god håndkrem som fukter, holder på fuktigheten, og som ikke svir så forferdelig når jeg allerede er sår. Med i et blad fikk jeg en prøve på denne kremen:


// Vitus apotek

Den har ikke fått så veldig god skår i tester jeg har lest, da de mente at den ikke holdt særlig på fuktigheten. Men min erfaring hittil er at hendene mine blir baby-myke i lang tid. Andre kremer synes jeg blir for klissete og klabbete lenge etter jeg har smurt hendene, men denne kan jeg spille på tabletten min rett etterpå ;) Kjæresten synes også at mye av kremene mine lukter stygt, mens denne klaget han ikke på, så da er det en ny favoritt.
 

En mnd igjen til jul - ønskeliste

Eller, jeg har egentlig ikke noen liste...syntes bare dette bildet passet så bra i dag.

I hele helga, og egentig siden torsdag tror jeg, har jeg hatt irriterende mageknip. Det kjennes ut som diareknip, men foreløbig har ingenting skjedd. Nå ønsker jeg bare å få gå på do og bli færdig med det, men neida. Nå plutselig bestemte magen seg for å fungere i normalt tempo!

Les mer i arkivet » Desember 2014 » Juni 2014 » Mai 2014
Miss HaDa

Miss HaDa

29, Trondheim

Hei, jeg heter Hanne og jeg går mye på do! Dette er en blogg om livet mitt og hvordan det er å være kronisk syk. Jeg fikk diagnosene Morbus Crohn (tarmbetennelse) i 2009, og IBD-relatert artritt (leddgikt) i 2012, og lærer fremdeles hvordan jeg best kan takle dem i hverdagen. Det ønsker jeg å dele her, for å gi innsikt og forståelse. Jeg skriver om oppturer, nedturer og oppdaterende småprat. I tillegg til oppdateringer på medisinfronten og om undersøkelser og kontroller på sykehuset.

leser denne bloggen NÅ

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

hits