Når skal du gi opp?

Denne uken var jeg på dialogmøte med NAV, fastlegen, arbeidsgiver og representant fra bedriftshelsetjenesten. Det var absolutt godt å ha med så mange på min side, for NAV er ikke akkurat samarbeidsvillige. Vi har kommet fram til at jeg ikke kan fortsette i arbeidet jeg har nå, og NAV foreslo at jeg kunne ta meg jobb på sentralbord. NAV tar ingen hensyn til hva jeg ønsker å jobbe med, eller hva jeg kommer til å tjene. De er kun interessert i å få meg i jobb, uansett hva. Jeg synes derfor det er veldig rart at så mange unge mennesker kan gå på arbeidsledighetstrygd over så lang tid, uten å måtte ta jobb som "hva som helst"... Men, det er en annen historie. 

Tilbake til overskriften, når skal man gi opp? Da jeg først ble syk, og fikk diagnosen morbus Crohns, hadde jeg akkurat fullført første studieår på førskolelærerutdanningen. Jeg møtte da en dame som også var utdannet førskolelærer, men hadde måtte slutte i jobben på grunn av tarmsykdom. På samme møte møtte jeg andre som ropte høyt om at man må ikke gi opp. Man må ikke la sykdommen styre livet. Man må lære seg sykdommen sin, og leve slik man selv ønsker! Woho, store ord! Jeg trodde jo på det jeg da. Var fast bestemt på at jeg skulle fullføre studiene, og jeg skulle jobbe med det jeg hadde lyst til. Jeg fullførte og fikk graden min sammen med klassekameratene mine, jeg var stolt som en hane fordi jeg hadde klart å gå normalt studieløp. Jeg hadde ikke latt meg stoppe, og jeg hadde kjempet med det jeg hadde. Men nå er jeg lei.

Etterhvert fikk jeg enda en diagnose, leddgikt. I dag er det denne som plager meg mest, med smerter hver eneste arbeidsdag. Men Crohnsen er også veldig tilstede, omtrent alle dagene leddene ikke plager meg. Da stiller herr Crohsn opp og sørger for at jeg ikke skal få lov til å ha en god da. Jeg fungerer ikke i en barnehage. Å jobbe i barnehage er absolutt en fysisk krevende jobb for alle, og i alle fall for meg og kroppen min. Så nå har jeg faktisk gitt opp. Nå har jeg innsett at jeg har kastet bort to utdannelser, på jobber jeg ikke kan utføre. Nå vil nok mange si at ingenting er bortkastet, men når realiteten nå er at jeg kanskje må jobbe på et sentralbort til jeg er 60, da har det vært bortkastet. Tenk om jeg hadde vært fornuftig for fire år siden, og sluttet på førskolelærerutdanningen og heller studert noe som kunne brukes på flere områder. Fordi realiteten er at det er ingen andre branser i samfunnet som søker etter førskolelærere, enn barnehagenen. Selv ikke barneskoler, som var mitt opprinnerlige arbeidsmål, søkeri dag etter førskolelærere. 


// bildet er linket

Jeg ønsker å studere ett videreutdanningsår som gir meg tittelen adjunk, og dermed kan være kvalifisert til å jobbe på grunnskole og videregående skole, innenfor fagområdene "barne og ungdom". Dette ene studieåret kan få meg i arbeid til jeg er 60, men noe omskolering var i følge damen fra NAV svææært vanskelig å få godkjent i år. Før de gikk med på det tiltaket måtte det ikke finnes en eneste jobb på markedet for meg. Det var i den sammenheng hun mente de lett kunne finne sentralbordjobb til meg. Jeg vil dermed måtte studere på egenhånd, men ekstra lån og trang økonomi. Jeg vil måtte leve på kjæresten min, vi vil måtte flytte fra huset vårt til noe billigere, og vi vil få en helt annen hverdag enn vi ønsket oss. Alt dette, bare fordi jeg er syk. Jeg har ikke vært uansvarlig med økonomien, jeg har ikke fått sparken, jeg har ikke tatt opp mer lån enn jeg kunne håndtere, jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har blitt syk. Det er så urettferdig. 

Jeg har gitt opp nå. Jeg orker ikke kjempe i mot sykdom lengre, jeg må bare la sykdommen styre livet mitt. Jeg må la meg stoppe av sykdommen, og jeg må jusetere livet mitt etter hva sykdommen bestemmer. Jeg må godta å slite mer enn andre, jeg må godta å ha mindre energi enn andre. Men samtidig må jeg fungere i arbeidslivet på lik linje med andre. 

Til jul ønsker jeg meg en magisk pille som gjør kroppen helt frisk og normal igjen. 

9 kommentarer

Jenny Cornelia Ankill Nyborg

20.12.2013 kl.12:24

Huff, det skal virkelig ikke være lett å være syk.. Jeg skjønner ikke at det ikke blir tatt mer hensyn til MENNESKET, og ikke hva som er lettest for nav. Vondt å lese dette innlegget. Jeg havner jo muligens innenfor denne Navkarusellen etterhvert selv på grunn av utmattelsen.. Jeg håper det kommer en mirakelpille en dag som kan ta bort ME, Chrons, Leddgikt og alle andre sykdommer.. Man møter ofte ignorante sjeler der ute som ikke ser sykdommen. De ser et menneske som på utsiden ser friskt ut. De ser ikke helheten eller hvordan kroppen har det.. Masse lykke til fremover <3

Lise kristoffersen

20.12.2013 kl.15:47

stakkars deg uff trassig at du ikke blir forstått men dessverre kan ikke de som ikke har dette selv forstå, hva det vill si og leve med dette, jeg ønsker ikke min verste fiende dette jeg.Det tærer sund kroppen, hodet vill så mye, men kroppen vill ikke følge med,Dessverre vinner kroppen, det nytter ikke prøve og arbeide mot den, nei man må arbeide med den,Sier din kropp at nå er det nok, ja så er det nok, den tar seg hvile om du vill eller ei, Kanskje må du bare inse at i perioder kan du ikke jobbe,mens i andre perioder kan du.Men dessverre så er det få jobber som godtar sånt, ja om det fines jeg vet ikke Jeg har vært ufør siden jeg var 19 år, var dagmamma i 5 år svart, men også dette måtte jeg til slutt gi opp, kroppen hadde mere enn nok med og fungere. Ønsker deg alt godt, og ikke minst at du blir hørt og forstått og en kjempe fin jul med minimal smerter, og en sånn pille som kurere alt stor klæm fra mæ fordi du fortjener dette

Anne Granberg Svensen

20.12.2013 kl.17:20

Vet du hva, jeg har jobbet i sentralbord i flere år, før sykdommen brøt ut. prøvde meg litt der etter jeg ble syk, nmen det gikk jo ikke, for når man må på do, må man på do, og det er ikke alltid man får en til å sitte vikar.. (hvertfall ikke der jeg satt ) Håper de hører på deg.

Silje

20.12.2013 kl.22:30

Får ondt i meg av å lese.. Kjenne meg åsså igjen av nåkka av det du skriv.

Det e ikkje lett når de som skal "hjelpe" deg ikkje forstår. Å heller ikkje vise respekt.

Mange daga kjempe man nok me å få dagan tell å gå rundt, men det håll ikkje. du ska åsså måtte kjempe mot dem som skal hjelpe deg.. Heilt tragisk at det skal være sånn!

Ønske deg masse go bedring og lykke tell. <3

Miss HaDa

11.01.2014 kl.00:36

Silje: Takk for det, og god bedring til deg også! Skjønner ut fra bloggen din at det er mye som skjer for tiden, det skal ikke være enkelt å være syk nei :(

Et sitat jeg har hørt ofte, og som stemmer sååå riktig, "man skal være bra frisk for å kunne være syk."

Miss HaDa

11.01.2014 kl.00:38

Anne Granberg Svensen: Hovedgrunnen til at jeg ikke klarer å jobbe i barnehage lengre er på grunn av leddene. Og dermed ser de sikkert at sentralbord hvor jeg kan sitte er perfekt. Men hvis jeg sitter for lenge i ro stivner jeg. Så det er så mye mer komplisert og sammensatt problem som må tilrettelegges enn "å jobbe i sentralbord". Så nei, jeg har ikke tenkt å havne der :P Jeg har tenkt å fikse meg praksiser på egenhånd, og søke jobber til den store gullmedaljen. Det er faktisk ikke noen hjelp å hente hos NAV, dessverre.

Miss HaDa

11.01.2014 kl.00:41

Jenny Cornelia Ankill Nyborg: Nei, det er akkurat det NAV ikke klarer å se, helheten i situasjonen. Jeg har jo Crohns i tillegg til artritt, og jeg må ha muligheten til å gå på do plutselig. Det passer nok ikke så bra med sentralbordjobb :P
Jeg har satt meg opp en liste med funksjoner jobben min trenger, for at det skal fungere best for meg. Så ser jeg helt bort i fra hva jeg _vil_ jobbe med, men prøver å finne noe jeg _kan_ jobbe med. Så får jeg håpe jeg finner noe før september, når jeg ikke lengre har rett på sykepenger... :/

Marit

28.07.2016 kl.19:47

Ikke gi opp med NAV. Jeg måtte slutte i jobben som journalist. Da skrek jeg meg til ekstra utdanning. Jeg kranglet med det lokale NAV-kontoret til de ikke orket mer, og saken min ble sendt til NAV forvaltning. De er høyere opp i systemet og har rom til å utøve mere skjønn. Da fikk jeg ett år med videreutdanning, noe som sikret meg en annen og mye roligere jobb. Har Chrons, er operert mange ganger, og sliter med ledd og magesmerter. Jeg jobber i en statlig virksomhet, som er en IAA arbeidsplass. Det anbefaler jeg, hadde nok ikke klart å jobbe 100% hvis jeg ikke hadde fått så mye tilrettelegging.

Miss HaDa

04.08.2016 kl.09:56

Marit: takk for tilbakemelding. Jeg er fortsatt i navsystemet, snart tre år etter dette innlegget. Frustrerende nok har jeg fått oppbluss i tarmen, så nå er det enda mer som hindrer meg i å jobbe.. og siste hjelpen fra nav er tiltak i skjermet bedrift, men kurs i cv-skriving og sosial trening.
. akkurat det jeg trenger, ja! eller ikke! Men jeg er så redd for å miste den økonomiske støtten, så jeg godtar egentlig det de sier jeg må gjøre. Trenger ikke akkurat mer stress nå :(

Skriv en ny kommentar

Miss HaDa

Miss HaDa

29, Trondheim

Hei, jeg heter Hanne og jeg går mye på do! Dette er en blogg om livet mitt og hvordan det er å være kronisk syk. Jeg fikk diagnosene Morbus Crohn (tarmbetennelse) i 2009, og IBD-relatert artritt (leddgikt) i 2012, og lærer fremdeles hvordan jeg best kan takle dem i hverdagen. Det ønsker jeg å dele her, for å gi innsikt og forståelse. Jeg skriver om oppturer, nedturer og oppdaterende småprat. I tillegg til oppdateringer på medisinfronten og om undersøkelser og kontroller på sykehuset.

leser denne bloggen NÅ

Kategorier

Arkiv

hits