februar 2013

Ufyselig vr i leddene...?

Herregud, jeg gr snart p veggene her!

// skjermndump fra adressa.no

Ikke nok med at det har vrt forferdelig vr de siste dagene, det skal visst ikke gi seg heller. Og gudene skal vite at jeg kjenner det, i hver eneste fiber av beina mine! Om det er lavtrykkene eller temperaturendringer, eller at leddene mine rett og slett bare er vrsyke, det vet jeg ikke. Men de er i alle fall vonde n om dagene, og etter to svnlse netter klarer jeg ikke holde igjen p klaginga mer...sorry!

Jeg ser gjennom arkivet mitt p bloggen n at det er veldig lenge siden jeg har skrevet noe om magen og crohnsen. Og det er bare fordi at magen min faktisk er veldig bra n. Jeg merker fortsatt at jeg har crohns alts, men har vel kanskje blitt vant til det n?! Det er i alle fall sjelden jeg tenker over at jeg har kronisk betennelse i magen, spesielt n nr betennelsene i leddene holder p ta livet av meg! Dritt alts... Med magen kan jeg liksom stoppe diareen med Imodium og dempe smertene med Paracet, men jeg kan liksom ikke endre vret, kan jeg vel?!

Okei, litt positivitet n? Jeg er faktisk 100% friskmeldt n, og fullt tilbake i jobb. Hurra! Jeg var sykemeldt i "bare" 10 mneder. S n er mlet mitt holde ut i jobb i 6 mnd slik at jeg igjen fr retten til sykepenger, s fr jeg legge meg nye ml nr den tid kommer. Kanskje er alt bare flott da og jeg fortsetter som fr, men er det noe jeg har lrt av vre syk s er det at planene mine sjelden blir som planlagt. Og det er jo en grei plan ha, ta det som det kommer!

Skammen som flger med kronisk sykdom...

Sunniva aka snuva.blogg.no skrev et flott innlegg fr jul en gang. Jeg hukser at det frste jeg tenkte etter ha lest det var "s flott at noen har satt ord p alle de vanskelige tankene". Og nettopp derfor m jeg bare dele det med dere, noe tenke over for alle som ikke opplever vre syk...

P en eller annen mte har jeg oppfattet det slik at det er skambelagt vre kronisk syk. Jeg er forsiktig nr jeg forteller noen om diagnosen min, fordi jeg er redd for at de jeg forteller det til vil skifte oppfatning av meg.


Og hva skal man egentlig svare nr noen "spr": "Ja, og alt er bra med deg, sant?". Det er ikke et sprsml, det er en konstantering fordi de ikke vil hre hvordan detegentligstr til. Det er ytterst f som vil hre sannheten, de forventer at vi skal klistre p et smil og si: "Jaja,selvflgeliger alt bra med meg". For hva skulle jeg ellers svare? At alt jeg klarer er ligge halvdd p sofaen hele dagen? At om jeg skal gjre noe annet, m det helst planlegges og tas forholdsregler flere dager p forhnd for ha nok energi til gjennomfre det? At jeg er totaltavhengigav en mengde forskjellige medisiner og smertestillende i en alder av 20 r?At legenes neste trekk er prve medisin som er brukt p kreftpasienter? At jeg er redd jeg vil ha det snn resten av livet?

Hvorfor ta seg bryet med sprre i det hele tatt, nr man ikke vil hre svaret? Folk liker ikke se svakhet. Om enn s stivt smilet er, foretrekker de det fremfor den brutale realiteten. Ute av syne, ute av sinn, er det noe som heter, og jeg tror det er s alt for sant.

Jeg fler at folk ser ned p meg somsvak, sutreteog ikke minsttil bryhvis jeg snakker om sykdommen min. At de blirukomfortablei mitt nrvr. Men hvordan og hvorfor skal jeg la vre snakke om noe som er en s stor del av meg? Noe som kontrollerer livet mitt, selv hvor myejegprver bevare kontrollen? Jeg snakker ikke mye om det, sannheten forblir for det meste innenfor husets fire vegger.
Jeg gir folk det de vil ha, et flyktig smil og en lgn.

Det er jo ikke alt dette som stemmer for meg, men grunntanken bak tenksten hennes er det samme. Jeg er syk, og sykdommene mine er en stor del av hva livet mitt er. De er konstant i tankene mine, og alt jeg gjr planlegges rundt hvordan sykdommene mine tler det. S hvorfor skal det vre mer greit snakke om andres barn, hund, familie og jobb nr man treffes, enn det som opptar mitt liv?

Miss HaDa

Miss HaDa

27, Trondheim

Hei, jeg heter Hanne og jeg gr mye p do! Dette er en blogg om livet mitt og hvordan det er vre kronisk syk. Jeg fikk diagnosene Morbus Crohn (tarmbetennelse) i 2009, og IBD-relatert artritt (leddgikt) i 2012, og lrer fremdeles hvordan jeg best kan takle dem i hverdagen. Det nsker jeg dele her, for gi innsikt og forstelse. Jeg skriver om oppturer, nedturer og oppdaterende smprat. I tillegg til oppdateringer p medisinfronten og om underskelser og kontroller p sykehuset.

leser denne bloggen N

Kategorier

Arkiv

hits