mai 2014

Jeg overlevde treningsleir/rehab/kurbad!

Jeg kom hjem fra kurbadet for 4 dager siden da. Det var så fint å være hjemme for godt at jeg bare la bort alt som het blogg og tanker om oppholdet. Men nå er det vel på tide med en siste oppdatering. 

Siste dagen var ganske kort, kl 12 måtte jeg være ute av rommet mitt, så jeg valgte derfor å dra hjem da. Men jeg var flink å trente gjennom programmet først! Jeg og fysioterapeuten gikk gjennom samme undersøkelser og øvelser som vi gjorde første dagen. Her kommer en liste, (resultatet ved hjemreise i parentes.)

  • Stå på ett bein i bare 5 sekunder. -
    (Over 30 sekunder)
  • Flere punkter i anklene og knærne med store smerter ved provosering. -
    (Fant ingen av disse!)
  • Så vidt 5 knebøy med smerter i knærne og svake muskler. -
    (10 knebøy uten problem.)
  • Balanseøvelser var vanskelige og smertefulle på en enkel pute. -
    (Måtte utfordre med to runde baller i stede for pute.)
  • Smerter og verk i beine hver kveld etter aktiviteter. -
    (Nesten aldri smerter, og mindre verk.)
  • Klarte så vidt bøye ankelen min opp. -
    (Har blitt mye mykere, selv om jeg enda er stiv.)
  • Svært svake muskler i hele kroppen. -
    (Jeg har økt belastningen jevnt nesten hver dag, og trener i dag effektivt så jeg blir slite)
  • Ser nesten ut som skoene er på vei å gå fra meg... "Dette gidder vi ikke mer" liksom.

Jeg har hatt så utrolig stor fremgang! Hadde aldri trodd at det skulle merkes så raskt, men på bare tre uker klarer jeg mye mer, er mer utholden og har mindre verk etter aktiviteter. Så det var trening som skulle til. Men jeg er likevel veldig glad for at jeg dro på treningsleir. Der fikk jeg hjelp til å forstå hvilke smerter jeg kunne overse og hvilke jeg måtte ta hensyn til. Etter en lang spasertur hadde jeg sviende smerter i ene hofta. Fysio trykket og strekte litt på musklene, og det forsvant. Hadde hun ikke gjort det ville nok musklene knytt seg enda mer, og kanskje blitt verre... Men når det ble fikset kunne jeg trenemer. "Alle" sa at alltid at det som skulle til mot trettheten og smertene var trening. "Trening hjelper mot alt!" Joda, til en viss grad, men jeg mener helt klart at man absolutt ikke bør trene på egen hånd! Jeg har derfor blitt henvist til fysioteraoeut her hjemme, skal starte første timen der i morgen. Jeg synes dette er viktig både for at jeg skal bli fulgt opp her hjemme og vite at jeg trener riktig, men også for å pushe og utfordre meg når programmet jeg har i dag bli for enkelt. Men akkurat det tror jeg er en stund til altså... 

Nye isposer til anklene.

Vel hjemme fikk jeg skaffet meg isposer med ankelfeste. Forrige helg brukte jeg frosne bær, men skogsbær-smothien fristet liksom ikke like mye etterpå. Men med disse kan jeg fortsatt bevege meg, selv om jeg fryser ned anklene. Dette er jeg også veldig glad for at jeg fikk endret syn på på kurbadet. Jeg har alltid tenkt at smertene trengte varme, men det har jo egentlig ikke hjulpet... Nå har jeg på is når jeg har vært spesielt aktiv, og det gjør som oftest at jeg ikke får vondt i det hele tatt. 


Jeg har oppdatert treningsprogrammet for her hjemme, med flere øvelser som ikke trenger apparater. Foreløbig går det bra å trene på egenhånd. Jeg er litt redd for den dagen fremgangen stopper opp, for det vil den gjøre... Håper bare jeg fortsatt klarer å holde motet oppe. 

#leddgikt #artritt #Crohns #IBD #rehab #kurbad #trening #smerter #resultater #øvelser #

Dag 11 og 12 på kurbad - siste innspurt!

Bah, tror jeg går og graver meg ned! I dag er skikkeli dritt-dag. Sov nesten ingenting i natt, våknet ca hver time og var sykt kvalm. Løp på badet et par ganger, men falsk alarm. Fortsatte dagen i dag med intense magesmerter. Jeg gjennomførte kun test med fysio, droppet alt annet av trening. Prøvde å sove litt rundt klokken 13, men da begynte de plutselig å vaske vinduene ved senga mi akkurat idet jeg hadde sovnet. På utsiden da... Så nå ligger jeg her på senga igjen etter middag. Var koteletter til middag, og jeg har spist alt for mye. Spent på hvordan resten av kvelden i dag blir.

Dette skulle liksom være siste innspurten her! Jeg skulle trene skikkelig bra, klare flere repetisjoner og virkelig bli sliten... Men det er jo typisk at jeg blir dårlig akkurat når jeg har planlagt noe! Maten har blitt bedre... Den er OK, bare. De suger fremdeles i å tilrettelegge til meg. Fikk egen saus til middag i dag, noe jeg har etterlyst. Det var bare det at sausen var ren olje... Men de siste dagene har det i alle fall vært mat så jeg slapp å spise bare potet til middag.

Men i går da, på dag 11 her var jeg virkelig på topp! Jeg gikk ekstra lang tur ute, opp to bratte bakker, musikk på ørene som virkelig hjelper til å pushe! Kanskje derfor jeg krasjet så hardt i dag...? Neinei, testene hos fysio viser stor framgang på bare 12 dager trening! Fullstendig oppdatering kommer i morgen!

Katy Perry - Roar
"I got the eye of the tiger, a fighter, dancing through the fire.
Cause I am a champion and you?re gonna hear me roar.
Louder, louder than a lion,
Cause I am a champion and you?re gonna hear me roar"

#leddgikt #opptrening #kurbad #artritt #crohns #IBD #sykdom #smerter #champion

Historier fra Dagenheten - St.Olavs

I går og mandag hadde jeg permisjon fra kurbadet for å få påfyll med Remicade. Siden dette nå har blitt rutine, og jeg ikke har noe spennende å fortelle fra min behandling, tenkte jeg heller å dele med dere noen historier fra i går.

Jeg har flere ganger tidligere klaget over St.Olavs Hospitals behandling av taushetsplikten, da alle pasientene på Dagenheten sitter på samme rom gjennom behandling og samtaler med lege og sykepleier. Alle på rommet kan høre hver minste detalj, og i går tok det virkelig av:

En gammel mann kommer inn på avdelingen med to damer til følge. Han hadde hatt koloskopi, og legene hadde vært svært fornøyd med tømmingen hans! En av damene, som jeg etterhvert antok var kona, snakket nye i telefonen. Høyt. Blandt annet ringte hun til noen for å fortelle at mannen var ferdig, og at de nå måtte sitte på en dagligstue i noen timer. (Nei, det et et behandlingsrom.) Her var det god plass, kaffe og te, så det var baaare å komme hit å vente sammen med dem. (For vi var jo ikke flere pasienter der, neida...) Tror det var innom tre ulike personer "på besøk" til dem på de to timene jeg var der...

En ung mann kommer inn og ser nærmest ut som et spøkelse... Han er dårlig, har hatt mye feber, og dårlig effekt av medisinene. Legene ønsker å fortsette litt til og se det an... Men han skal få jern i dag for å få opp blodprosenten, den var lav!

En litt eldre mann, kanskje rundt 30, kommer for å få Humira. Forhenget blir trukket for, slik at jeg ble sittende gjemt inni hjørnet. Men jeg kjente veldig godt igjen lyden av Humira-pennen som ble utløst, og tenner som ble bitt sammen! Jeg er veldig glad for at jeg ikke tar det lengre! Sykepleieren spør hvordan det går, mannen svarer at han bør operere for å få bort det værste. Men det har han ikke råd til før i november ca, når han har jobbet seg opp sykepengerrettigheter igjen... Nå var han på uke 2 av 26. Stakkars mann! Tenk å vite at operasjon kan gjøre deg bedre, men da blir han sykemeldt en stund, så da må han bare slite seg gjennom 6mnd i arbeid med smerter og det som verre er... Hurra for det fantastiske systemet vi har i Norge!

Neste var da en ung jente som jeg først trodde hadde et stort fødselsmerke i panna. Men når sykepleieren kom og møtte henne ble hun helt forferdet og lurte på hva som hadde skjedd! Jenta, som jeg tror var under 18 år hadde blitt slått ned og banket bevisstløs av en mann hun ikke kjente! Hun var nå sykemeldt, og hadde mye smerter i hodet og ansiktet. Hun skulle egentlig ha Remicade, men legen ønsket å vente til skadene i hodet hennes var bedre. Hun skal derfor tilbake til Dagenheten neste uke.

Så var det jo meg da. Som bare svarer sykepleieren helt kort. Hvordan går det? Bra. Mye dårlig? Nei, ikke mer enn vanlig. Jobber du nå? Nei, sykemeldt. Blodprøvene er fine, her skal du få medisin. Takk takk. Får som vanlig ikke snakke med lege, men føler heller ikke at jeg trenger det lengre. Så lenge jeg får medisinen min, og jeg ikke reagerer på den, er jeg bare glad til. Gruer meg til den dagen de bestemmer at jeg ikke får den mer... Krysser fingrene for at det til den tid har blitt forsket fram en super-medisin, for å gå uten funker nok ikke enda...

Et lite bilde fra behandlinga, med nye sko! Jeg har gitt opp lidenskapen for pensko, nå blir jeg nesten i like godt humør av å kjøpe nye joggesko.

#sykehus #sykdom #medisin #Remicade #artritt #leddgikt #Crohns #IBD #taushetsplikt #StOlavsHospital

Dag 8,9 og 10 på kurbad - resultater!

Jeg hadde tenkt at jeg skulle skrive litt og fremgangen min og gode resultater...men akkurat nå er jeg så sliten at jeg knapt orker å reise meg... Det var jo slik i forrige uke også, det går veldig bra på begynnelsen av uken, men så etter noen dager er jeg rimelig tappet.

På onsdag, dag 8, var jeg i alle fall litt høy på meg selv... Jeg hadde masse energi, øvelsene gikk lett, jeg la til mer belastning og flere repetisjoner. Jeg var så strålende fornøyd med at jeg merket framgang så raskt!

Torsdag hadde jeg vært hjemme på natten, så kom tilbake hit på morgenen. Da merket jeg at det nok ikke var så lurt med den ekstra belastningen dagen før, jeg var helt ferdig. Sov noen timer på formiddagen, og gjorde ingenting før jeg hadde time med fysioterapeuten kl 13. Men jeg gjennomførte også treningsprogrammet mitt på kvelden, om enn noe forkortet og enklere.

I dag er det samme visa. Jeg sov godt natt til i dag, men kreftene mangler bare. Jeg har vært på en balansetime, og gjort øvelsene mine, så nå ligger jeg som et slakt på sengen. Har en time med fysio nå snart, og skal avslutte uken og starte helgen med varmebehandling. Det er i grunnen greit!

Men uansett hvor sliten jeg er nå og hvor utrolig tungt det er å komme seg opp av sengen nå, så ser jeg en utrolig framgang! Forrige uke var jeg ødelagt allerede på onsdag. Denne uken klarte jeg helt til torsdag! Jeg har også måtte øke belastning/repetisjoner for å merke at jeg blir sliten. Og jeg har nesten ikke vondt i leddene!!!! Er så klart en del stiv, og verket litt i dag, men langt i fra så ille som før.

Fysioterapeuten nevnte noe i går, som hjalp til med å få meg opp i dag. Hvis jeg bare hadde vært full av energi her, og aldri fått disse dagene, så hadde jeg ikke trent nok! Jeg er jo her for å bli sterkere og klare mer, så hvis jeg aldri pusher over grensen kan jeg heller ikke vite hvor grensen er eller om jeg klarer å flytte den. Hadde jeg besvimt eller noen slikt, eller fått sterke smerter som brukte lang tid på å gå over, så hadde jeg pushet for langt. Men slik jeg er nå er perfekt. Så nå skal jeg bare fortsette på samme viset, ta det litt roligere de dagene jeg er sliten, men så legge på de dagene jeg klarer det. Jeg har også laget meg noen treningsmål, men de er så langt fram i tid at jeg tenker å ikke dele den enda...

Men jeg deler et (noe utydelig) bilde fra mølla, jeg gikk 1,5km på 20 min. Det er utgangspunktet mitt, så målet for neste uke er å klare litt bedre.

I ettermiddag drar jeg hjem på langhelg, skal ha Remicade på tirsdag, og det skal bli sååå godt å sove hjemme!

#leddgikt #kurbad #trening #crohns #IBD

Dag 7 på kurbad - skoene mine

I dag har jeg drukket alt for lite vann kjente jeg akkurat nå... *henter mer vann*. Årsaken er så enkel at vannet her smaker pyton, så det går bare å drikke når det er iskaldt direkte fra springen. Og siden jeg trener hver dag har jeg nok behov for ekstra vann enn vanlig... Får skrive opp drikkepause i timeplanen min!

Hadde evalueringsmøte i dag, og hjemreisedag ble fastsatt! Jeg skal være her resten av denne uka, og onsdag-fredag neste uke. (Må være hjemme mandag og tirsdag fordi det er tid for mer Remicade.) Tiden her blir da 3 uker, som det var nevnt i begynnelsen og som i forrige uke virket helt forferdelig uoverkommelig. Men i dag kjennes det helt OK. Jeg skal også hjem en tur i morgen kveld, så uka virker ikke så lang. Kan jo også ha noe med at det var pølser til middag i dag. Virker som de samler all drittmaten på samme uke...

Det kan også virke som at oppholdet her føles lettere fordi treningen begynner å gi resultat, allerede! Jeg nå trent i 6 av 9 dager, og akkurat nå har jeg ingen smerter! Er helt motbydelig støl i hver eneste muskel, men ikke slik verk jeg har pleid å ha tidligere! I dag hadde jeg også balansetime for tredje gang, og balansen har blitt betraktelig bedre. Første dagen var jeg dårligere enn gamlingene, i dag måtte jeg og en til få nye utfordringer!

Men tilbake til overskriften, sko er utrolig vanskelig! Jeg leter meg gal etter pensko uten hæl, og som ikke er ballerina eller kjærringsko...for det virker som man bare er pen i høye hæler... Tidligere sukket jeg her på bloggen over problemet med å finne gode sko å bruke på jobb. Det ble disse:

De sorte til venstre. De måtte være gode på foten, lette å ta av å på raskt, små slik at jeg kunne sitte med de på på gulvet, og samtidig dempe belastningen når jeg gikk. Og disse klarer faktisk alt! Jeg bruker de som innesko her mellom rommet og spisesalen/fellesområder. De er laget av flettet strikk, så de er veldig fleksible. Og ikke like tette som joggesko. Hælen kan enkelt legges ned slik at de blir som slippers, for hurtig av-og-på-hopping, men sitter også godt på hælen når jeg har de vanlig på. Sålen er litt lavere forran enn bak, noe som i alle fall gir meg bedre posisjon på ankelen, og enklere å gå. Disse skoene er helt fantastiske, fant de helt tilfeldig på vanlig skobutikk til helt vanlig pris.

Disse nydelig rosa i midten er treningsskoene mine. Av merket Nike, kostet skjorta, men demper på akkurat de riktige stedene! De er så gode at jeg gjerne skulle brukt de hele tiden, men siden de var så dyre er de forbeholdt innebruk slik at jeg også kan bruke dem hjemme. På skikkelig vonde dager er disse gode å ha på når jeg lager middag. Å stå rett opp og ned på hardt gulv er utrolig smertefullt, men da er disse som skyer!

Og til siste de grønne uteskoene. Jeg innså til slutt at converse og støvletter egentlig ikke egner seg for meg hvis jeg skal gå mer enn fra døra til bilen... I en drømmeverden hadde jeg hatt et til par av de rosa, men disse duger. De er av merket Adidas, kjøpt på obs! sport, barneavdeling! Skoene har akkurat samme fasong og farger som til voksne, men koster omtrent halvparten. Og når barnestørrelsene går opp til 39 og jeg bruker 37, er valget ganske enkelt. Disse er ikke noe fancy med, men har tykk såle og demping i hæl, beregnet på løping, så de demper akkurat nok. Jeg får vondt etter en shoppingsrunde med disse også, men absolutt mye mindre enn med converse...

Så, det er skoene mine. Har fått spørsmål tidligere om hva som funket best for meg, så her er svaret. Mest mulig demping er egentlig det jeg er ute etter. Har ikke fått noen faglig hjelp og vet heller ikke om det er det riktige å gå etter, så dette er ingen anbefaling.

#leddgikt #artritt #crohns #IBD #rehab #trening #kurbad #smerter #sko #joggesko

Dag 6 på kurbad - treningsprogram

Sååå ubeskrivelig godt det var å være hjemme i helga! Fikk shoppen en del, plantet sommerblomster og ellers bare slappet av! I går tok jeg toget tilbake til kurbadet for en liten uke. Det kjentes egentli bare kjipt å komme tilbake i går. Så bare serie på nettbrettet og la meg tidlig.

Sov utrooolig dårlig natt til i dag, alt for dårlig plass i enkeltsengen her, enda jeg deler seng med en 185cm stor mann hjemme... Men jeg kom meg da opp til frokost, og gikk deretter i treningssalen. Startet dagen med "avspenning", og det morsomste med hele den timen er når vi alle skal komme oss opp fra gulvet etter å ha ligget strak ut i 20 min!! Haha, det er mye grynting, streving og knekking i stive kropper og ledd!

Deretter gikk jeg gjennom treningsprogrammet fysioterapeuten har satt opp til meg. Jeg har to program, ett for å tøye og trene ankler og legger, og et for å styrke opp kroppen min igjen. Jeg liker det siste best, det jeg trente i dag.

Jeg gjør mange øvelser på ball, og heldigvis er jeg stort sett alene inne på treningsrommet mens jeg holder på... Tipper og ruller rundt sikkert like nye som jeg faktisk trener! Men det gjør jo også at jeg får brukt mye flere muskler, øvd litt balanse og kjerne muskulatur. Jeg skal blir sterk igjen!!

Det jeg også liker godt men mine treningsprogram er at de fokuserer mest på å bruke enkle hjelpemidler, slike jeg lett kan ha hjemme og få trent uten å måtte dra til studio. Det er jo mest derfor jeg er her, for å lære å trene riktig videre hjemme.

Så må jeg bare nevne maten helt til slutt i dag, det var fiskekaker til middag i dag!! (Måtte først få de til å sjekke om det var løk i dem, for det visste de ikke...) Men jeg tok meg selv i å spare på fiskekaken jeg hadde på fatet, spiste først masse potet og vann for å kunne nyte fiskekaken til slutt.. Helt til jeg kom på at jeg har jo litt å ta igjen for all maten jeg ikke spiste forrige uke! Så da hentet jeg meg tre fiskekaker til, og rullet nærmest tilbake til rommet, hvor jeg sov i to timer!

#leddgikt #rehab #trening #kosthold #artritt #crohns #IBD #kurbad

Dag 5 på kurbad

Jeg er hjemme!!! :D

Like etter klokken 14 kom kjæresten og reddet/hentet meg. Droppet rett og slett middagen bare for å komme raskest mulig hjem...

Forsov meg også i dag... Våknet først klokken 6, og sjekket klokka... Lå deretter og for det meste slumret til alarmen skulle ringe 7.30... Jeg våknet igjen 8.48! Er ganske sikker på at jeg ikke hadde slått av alarmen, så bør vel vurdere å skaffe meg ny vekkerklokke. Men da var det bare å sprette opp for å rekke frokost... Deretter hadde jeg en balansetreningstime og rundt 1/2 time med egentrening.

Nå har jeg trent hver dag i fire dager faktisk. Tror aldri jeg har trent så mye før, selv ikke da jeg var mest aktiv. Men så kjenner jeg det også rimelig godt nå. Utrolig sliten i kroppen og hodet, og nå i kveld verker det bra mye i hofta. Men det er vel slik det skal være, vondt må bli værre før det kan bli bedre?

Nå har jeg tilbakelagt hele stedet, og skal baaaare kose meg hjemme i helga! Og jeg tror nesten ingen kan forestille seg hvor godt det smakte med pizza fra bensinstasjonen på vei hjem!!! <3 Senere skal vi ha taco-fredag, og spise masse sjokolade!!

Dag 4 på kurbad

Bare 1 (EN) dag igjen til helg, og permisjon!! Jeg gleder meg som et barn på julaften.

I dag gjorde jeg en øvelse med ergoterapeuten, eller egentlig i går men i dag har tenkt mer igjennom, som kalles for energi-sortering. Jeg startet med å skrive opp alle mine gjøremål i en gjennomsnittlig dag. Deretter skulle jeg markere rødt for det jeg følte stjal energi, og grønt det jeg følte ga energi.

Dette var for å få en høvelig oversikt over hva jeg gjør, og hvor mye av dagen jeg føler er energi-stjelende. Neste steg er å fylle inn et hjul/kake med stykker for å illustrere hvor mye tid av døgnet jeg bruker på de ulike punktene. Den skal gi en bedre oversikt over hvor mye jeg faktisk hviler i forhold til aktivitet. Akkurat dette har jeg grublet mye på i dag, og forsøkt å finne ut av hvor mange timer jeg faktisk bruker på ulike aktiviteter. Alt dette skal visst være en metode for å se hva jeg bruker energi på, hvor mye og når jeg hviler, og bli mer bevisst på hvor nye hvile jeg trenger forran/etter aktiviteter for å ikke bli for sliten.

I dag er nemlig et veldig godt eksempel på min fatigue, eller slitenhet. Jeg hadde siste aktivitet klokken 13.30, som egentlig bare var å ligge på en benk med is på anklene. Deretter spiste jeg middag, og har ligget på sengen siden da. I går skjedde det sammen, men da sov jeg jo tre timer.. I dag har jeg fortviler holdt meg våken, men det har verket og slamret i alle ledd. Og bare det å skifte liggestilling måtte jeg planlegge før jeg gjorde det. Nå i kveld har jeg ikke vondt lengre, men er matt i hele kroppen. Dette er vel egentlig å forvente siden jeg faktisk har trent hver dag denne uken. Nå håper jeg bare på, men som ingen her vil gi meg svar på, at fortsatt trening vil gjøre at jeg til slutt kommer over kneika og orker mer anstrengelser før jeg ramler sammen. Alle sier bare at det er jo det vi håper på, men ingen kan si at det er akkurat det som feiler meg. Og det frustrerer, for akkurat det visste jeg før jeg kom hit. Men om ikke bør jeg i det minste få en skikkelig sprettrumpe av oppholdet her, jeg går generelt mye mer enn ellers, går trapper og trener nye lår. Så det er jo positivt.

Ellers, så vises det ganske tydelig om rommet mitt har blitt vasket mens jeg trente... Nei, jeg er ikke særlig ryddig av meg!

Klubb, kålruletter og andre baller...

Faen, så lei jeg er nå! Jeg hadde tenkt at jeg ikke skulle klage mer på maten her, men jeg velger heller å vie et helt innlegg til det!

I dag var det klubb og duppe til middag. Det sto ingenting merket og ingen andre alternativer, så jeg serverte meg av det som sto framme. Sausen (som kanskje er det som heter duppe?) smakte kraftig av brunost. Jeg spurte om de hadde en annen saus jeg kunne få, men jeg skulle baaare spise av den som sto der, den var ikke laget på melk....! Det nådde faktisk toppen min, jeg gidder virkelig ikke mase og klage mer når de uansett ikke er kvalifiserte til det de holder på med!

100gram melk inneholder ca 5gram laktose. 100gram brunost inneholder ca 40gram laktose! Ser dere forskjellen? Forlanger jeg for mye av en helseinstitusjon, når jeg forventer at de har litt peiling eller undersøker mer når jeg har gitt beskjed om at jeg må ha laktoseFRI mat?

Så middagen min i dag besto av noen biter kålrot, bacon og flatbrød. Flatbrød er 90%fullkorn, og kålroten var bare toppen av alle de andre grønnsakene og fruktene jeg har spist denne uken for å få i meg nok næring. Men nå i dag er magen dårlig, fordi jeg tåler ikke _for mye_ fullkorn eller grønnsaker.

Stedet her reklamerer sååå fint på hjemmesiden sin at de har kvalifisert kjøkkenpersonell som kan lage og tilby de fleste dietter og ellers kostholdsbehov. My ass! Jeg vet ikke en gang hva klubb er for noe, men ekkelt var det! Tørt og klissete, uten noe smak. Hadde jeg fått saus på hadde jeg kanskje klart å spise, men ikke alene.

Til nå har det oppholdet her gitt meg treningsveiledning, isbehandling, vondt i ryggen, dårlig mage, dårlig matlyst, dårlig humør... Dette kunne jeg helt fint ha fått til hjemme med veiledning hos fysioterapeut der... I morgen skal jeg hjeeeeem på permisjon (og spise taco, en feit burger, pølser, pasta, grillmat, pizza, og SAUS!) så må jeg tilbake i neste uke, men deretter har jeg ingen planer om å bli her særlig lengre! Det innlegget her fortjener heller ingen bilder, faktisk!

#leddgikt #rehab #kurbad #artritt #crohns #IBD #mat #kosthold #gamlinger #trening #helse

Dag 3 på kurbad

Slik sitter jeg nå i kveld, med en ispose på hver ankel. Tidligere har jeg alltid behandlet smertene med varme, og det har lindret. Men så sa fysioterapeuten noe smart i dag, (sikkert derfor hun får betalt for å si ting) hvis jeg har betennelse i anklene vil varme føre til økt blodsirkulasjon til leddet og dermed øke irritasjonen og betennelsen. Jeg skulle derfor forsøke å ise ned etter trening i stede. Jeg har meget skeptisk, har alltid følt at kulde har økt ubehaget... Men dette er faktisk utrolig deilig!!!

Jeg vil tro at når smertene skyldes væromslag o.l er det noe annet. Men i kveld har jeg vondt fordi jeg har gått mye og trent og tøyd myyye på anklene. Da var det faktisk godt med is. Men selvfølgelig med lester på underst, kan jo ikke bli for kald på tærne!

Ellers går ting greit her. I dag fikk jeg en ekstra overmadrass til sengen. Så etter å ha lagt den på og testet sengen, sovnet jeg som en stein i nesten _tre_ timer! Tror nok kroppen min er litt sliten likevel, selv om jeg føler at vi gjør veldig lite.

Hadde også tenkt å klage på maten i dag, men har bestemt meg for å droppe det. Den blir ikke bedre uansett hvor mye jeg klager her... Nevnte det for ergoterapeuten min, da hun spurte om jeg trivdes, og hun har helt enig med meg at maten var kjip! De hadde også diskutert det flere ganger, siden det er stadig flere unge mennesker her, men da klaget bare de gamle. Så så, jeg blir da mett på knekkebrød også.

Teen min valgte å komme med et fornuftig visdomsord i formiddag. Det er en mening med at jeg eksisterer, jeg må vel bare prøve å gjøre det beste ut av det...!

#leddgikt #artritt #rehab #kurbad #crohns #IBD #opptrening #trening

Dag 2 på kurbad

I dag har jeg heldigvis kommet i gang med noe opplegg! Startet med gjennomgang av treningsopplegg sammen med fysioterapeuten. Jeg starter heeeelt rolig, skal ikke bli svett, og helst ikke sliten i musklene, bare lett varm. Slik skal de vurdere hvor stor belastning jeg tåler før jeg blir sliten. Jeg har også fått et spørreskjema jeg skal fylle ut for å diagnostisere fatigue (Tretthet og sliten uten grunn).

Senere hadde jeg varmebehandling hvor det ble lagt puter/pakker, som hadde ligget i varmebad, oppå og rundt leddene mine. De var varme og gode, og jeg lå slik og slappet av i ca 30 min. Men på tross av det fikk jeg vanlig kulde-verk i venstre foten senere på ettermiddagen. I dusjen lindret det med varmtvann, så det virker ikke som varme egentlig kan forebygge verken min... Jeg er satt opp der hver dag hele uken, det skader jo ikke å slappe av med det heller.

Bra utsikt har jeg også fra rommet mitt.

Så, oppholdet her virker litt lysere nå. Jeg var og dyppet en ankel og en skulder i bassenget for å teste om jeg reagerer på klor (har fått skikkelig elveblest tidligere), også har jeg trent gjennom programmet mitt på egenhånd. Nå har jeg i alle fall noe å bruke dagene på, har nesten ikke vært på facebook i dag!! Men uansett, så skal de ikke få noen medalje for å tilpasse unge folk... Vi sitter stort sett fire ved hvert bord, og jeg trodde det va slik de organiserte, derfor jeg ikke fikk sitte ved det ene bordet det er yngre folk ved... Men til kveldsmat i dag (ja, det er kveldsmat 18.30...klar for å sove nå jeg!) hadde vi fått en ny eldgammel dame ved vårt bord! Så nå er vi fem...hvorfor kunne ikke jeg da ha fådd være den femte sammen med de litt yngre? Og slippe å sitte å snakke om hvor lutete man er i ryggen og udugelige hjemmehjelper som ikke kan pusse vinduer... Det første jeg fikk utlevert når jeg kom hit var feks trygghetsalarm... Den henger ved senga, jeg og sykepleieren ble enige om at jeg nok ikke trengte å gå med den på meg. Men jeg kunne jo få ha den tryggheten om natta... Jeg er livredd for å komme borti den ved et uhell!

#opptrening #bootcamp #kurbad #ung #gammel #leddgikt #smerter #crohns #artritt #IBD

Dag 1 på kurbad

Jeg vil hjem!!!

Dette var virkelig ikke slik jeg hadde sett for meg! Jeg forstår jo at stedet er dominert av seniorgarden, men når den eneste moderne teknologien er en felles tv som skal stå på nrk og en kassettspiller på rommet, da føler jeg meg litt vell ung. Og når senga er så hard at det føles som å ligge rett på gulvet, og toalettet er så høyt at jeg så vidt når nedi gulvet med tærne...da føler jeg meg også ganske lita!

Men nå er det egentlig ikke rommet jeg bør klage på, men maten! Det er middag klokken 14-14.45. Hallo, jeg har jo så vidt spist lunsj da!? Og når jeg kommer opp til spisesalen 14.35 og finner døren stengt... Lunsjen var soppsuppe, til meg uten melk og i tillegg uten gluten. De har dermed da kokt sopp i rent vann. Se for deg en kjele med grumsete vann, litt fettklumper på overflaten, og brune klumper nedi? Jeg spiste ikke lunsj for å si det sånn! For det er ikke noe alternativ til maten. Til kvelds var det satt av to skriver brød til meg, fordi det andre brødet inneholder melk. To skiver var absolutt ikke nok med tanke på så lite jeg hadde spist før i dag, så jeg stjal med meg kjeks til rommet. Får rasjonere de ut over kvelden så jeg holder ut til frokost i morgen...

Jeg ble sittende ved siden av ei dame og ventet på fysio. Hun prøvde å småprate, og jeg tenkte jeg måtte gi det en innsats, så jeg spurte henne om hun hadde vært og spist middag? ... "Nei. Ikke før til onsdan" fikk jeg til svar. Da tok jeg opp brosjyren jeg fikk tidligere og holdt den godt over ansiktet.

I matsalen er vi plassert ved faste plasser på firemannsbord. Jeg møtte to av mine borddamer til frokost, de var begge 60-70+. De kunne da fortelle at var fjerde borddame kom senere i dag, men hun var _eldre_...

Herregud så ensom jeg føler meg! På rommet henger det en klokke som har stoppet (ironisk nok), en kalender, og et hjelpemiddel for å kle på seg sokker... Jeg har ikke kommet i gang med noe opplegg eller trening enda, og jeg håper bare det er mye bedre enn inntrykkene jeg sitter med i dag, ellers pakker jeg baggen og drar hjem igjen! Stirre i veggen og sulte kan jeg gjøre like godt hjemme.

#kurbad #leddgikt #artritt #crohns #IBD #trening #bootcamp

Klar for avreise!

Hey Hey!
Blogger til dere fra do... Magen min fornekter seg ikke! Jeg er pakket og klar for å reise til kurbadet nå, og DER slo reise-nervør-magen min til!

Ellers er baggen min stappa, i tillegg til toalettsaker og håndkle, har jeg med treningklær og sko for en uke, uteklær og sko, badetøy, og litt privattøy. Siden været i Trondheim er mildt sagt forvirret har jeg med både ullklær og t-skjorter. Forstår fortsatt ikke at jeg faktisk fikk plass til alt!

Men men, får bare håpe magen har roet seg til toget mitt går... Imodum er allerede inntatt!

Blogges mer når jeg er framme!

Miss HaDa

Miss HaDa

27, Trondheim

Hei, jeg heter Hanne og jeg går mye på do! Dette er en blogg om livet mitt og hvordan det er å være kronisk syk. Jeg fikk diagnosene Morbus Crohn (tarmbetennelse) i 2009, og IBD-relatert artritt (leddgikt) i 2012, og lærer fremdeles hvordan jeg best kan takle dem i hverdagen. Det ønsker jeg å dele her, for å gi innsikt og forståelse. Jeg skriver om oppturer, nedturer og oppdaterende småprat. I tillegg til oppdateringer på medisinfronten og om undersøkelser og kontroller på sykehuset.

leser denne bloggen NÅ

Kategorier

Arkiv

hits