juni 2011

I am moving...



Jeg hater flytte!

Jeg hater pakke!

Jeg hater magen min!

Nevnte jeg at jeg hater pakke? I dag har jeg liksom satt i gang med nedpakkingen av leiligheten min... Og jeg lurer veldig p hvor i verden jeg var da jeg planla at jeg kunne pakke livet mitt ned i 10 ekser?! Og hva er egentlig 10 esker? For det er nemlig det jeg har bestilt til flyttebyret, 10 ekser, verken mer eller mindre. Men i stua mi str det n esker i ulike strrelser. Og det betyr jo ogs at de kan innholde ulike mengder. S om jeg kun pakker i 10 stoore esker, eller 10 bitte sm esker, blir det det samme i flyttefolkenes yne? For i mitt hode synes jeg at jeg m f lov til pakke kjkkenet mitt ned i to mindre esker i stede for n stor, men at det samtidig m telle som 1?!



Hoff, jeg sliter. Jeg har alt for mye ting, og alt for f esker. I tillegg skal jo klrne pakkes, og alle skoene mine! Jeg har allerede ryddet og kastet masse. Men jeg kaster ingen av skoene mine!! Jeg pakket ferdig to esker i ettermiddag... I kveld har jeg pnet begge igjen og kastet mer av innholdet i dem. Jeg m fortsette kaste ting, for aldri i livet at jeg vil f plass til alt, i 10 esker.

Nevnte jeg magen min? Jepp, den klikker s klart av alt stresset! Midt i alt rotet p soverommet, med esker som sperrer for dra, senga full av bker, og bobleplast over hele gulvet, da fr jeg s klart vondt! Fr s vondt at jeg m stoppe pakke og ruller ned p gulvet. Popper blobleplast, faen. Det e vondt lenge, og jeg innser at jeg bare m komme meg p do, leker hekkelper over eskene. Dette gjentas fire ganger. Jsses da, jeg kommer jo til bli sprek av denne flyttinga! Eller bare utslitt...

S ja, jeg hater absolutt flytte!! Jeg hater det generelt, men mest av alt hater jeg gjre det alene! Jeg klarer ikke holde orden i hodet mitt, jeg kommer hele tiden p nye ting. Nye mter pakke, og hva jeg br pakke i hvilkeneske.



Heldigvis er premien for det lille helve**et jeg har laget meg her, at jeg fr flytte sammen med verden beste mann! Jeg gleder meg noe enormt, og kjenner jo at alt nok kommer til vre verdt dette slitet... Neste gang jeg flytter skal jeg heldigvis ikke gjre det alene. Da skal nemlig han f pakke eskene, mens jeg...



- Hanne ( som s klart er isbjrnen fra nord... Pingviner bor i sr ;)

St. Olavs hospital neste!

Yes, n er jeg satt opp til Remicadebehanling i Trondheim i juli!! Etter litt ringing og masing fikk jeg endelig svar p at jeg er satt opp p time. Jeg fikk ogs et muntlig "ja" p at jeg skal f behanlingen hos dem som var planlagt fra UNN, alts Remicade i ett r. Det er s herlig godt vite, endelig kan jeg puste ut og vre trygg p at jeg fr det som faktisk har hjulpet meg!!





S til alle dere som blir ?glemt? av helsevesenet, dere som ikke blir oppdaget eller fulgt opp fr det er for sent:
man m mase!!!

De hadde satt meg opp p time med notatet ?ringe til en dag?. Sykepleieren i dag trodde at ?en dag? hadde vrt, s det ble dermed ikke gjort noe for gi meg beskjed om timen. Hadde ikke jeg selv ringt i dag hadde jeg aldri ftt vite om timen. Og hadde jeg ikke vrt s opptatt av flge med selv, hadde jeg jo dermed ikke mtt opp til den timen jeg hadde ftt, og slik sikkert falt ut av systemet deres?

Det er veldid synd for alle som opplever alvorlig sykdom og som ikke fr den hjelpen man trenger, eller at den kommer for sent. Og nr man er syk er det veldig, veeldig slitsomt mtte flge med p alt selv, men man M ta ansvar for sin egen helse! Ring og mas! Ikke godta bare mtte vente! Da ordner det seg alltids =D

Trening...?!

ret var 2007.

Etter et rimelig aktivt arbeidsliv i ambulansetjenesten i to r gikk jeg tilbake til skolebenken. Skolegang vil ofte si sitting p rva hele skoledagen, for s sitte p rva hjemme for lese pensum. Jeg inns at jeg mtte begynne trene, og meldte meg inn hos SATS. Fra min karriere der kan jeg skryte av to-tre besk i uka, og jeg er mest stolt at gjennomfringa av 90 minutters langskjring p sykkel... Det var tungt det! Men jeg var i rimelig bra form da, til vre student.




S var det 2009 og jeg ble syk...

Jeg gikk til sammen ned 20 kg, bare fra pske til sommeren mistet jeg 13 kg ved ligge p sofaen!

N er det 2011, to r senere og jeg har lagt p med 10 av kiloene igjen. Og jeg har n innsett at jeg kan ikke fortsette ligge p sofaen med en mage som begynner bli frisk og tar til seg all nringen jeg spiser. Jeg m fortsette trene igjen, siden hverdagen min ikke er s aktiv som fremdeles student.

Jeg har, s klart, en DVD med "Pilates for dummies". Den har jeg kjrt gjennom tre av de fire siste dagene.


Eeeeh, neppe!!!



Meeen jepp!!

I dag fristet jeg meg til litt mer armhevinger, kneby og utfall.Men herregud!!!

Jeg ble akutt svimmel. Snublet rundt i stua mi, var sikker p at jeg skulle kaste opp nr som helst. Ramlet inn p soverommet og fikk lagt meg p det kalde sengetyet. Der l jeg og fikk igjen pusten. Og forbannet hele kroppen og sykdommen. Det var noe f av timene p SATS som fikk meg litt svimmel, men de var ekstreme... Og n blir jeg s drlig av litt kneby liksom?

Jeg holder p flytte n, for de som ikke har ftt det med seg. Og jeg gruer meg... Jeg aner faktisk ikke hvor mye jeg klarer lfte. Jeg har liksom jobber i ambulansetjenesten, jeg har lftet og bret mange og tunge pasienter. Og n vet jeg ikke om jeg klarer lfte mitt eget flyttelass?? Heldigvis kommer det flyttebyr som m bre kassene mine, hper de har trent p SATS da...!

Jeg innser at jeg har en lang vei opp igjen, og det passer meg utrolig drlig. Jeg er s innmari utlmodig!



Bilder: google

Og vips s var jeg ferdig...

... som student!! I dag hadde jeg aller siste eksamen. S n er jeg ferdig utdannet ja. Okei, venter fortsatt p sensur p to eksamener, men jeg gjorde de s pass bra at jeg kan ikke stryke p dem uansett. S fra min side skal jeg ikke gjre noe mer faglig, n har jeg bare igjen mte opp p avslutninga p universitet og motta vitnemlet mitt.



Eksamen jeg hadde i dag var muntlig. Og den gikk greit. Kunne gtt bedre, men kunne absolutt gtt vrre! Jeg liker ikke muntlig jeg. Har aldri hatt det fr n i r. Alle sier at muntlig eksamen er mye bedre enn skriftlig eksamen, fordi da kan man snakke seg opp og bable i vei masse tull som til sammen blir et bra svar... Vel, jeg kan snakke myyye tull, men ikke faglig. Kan vre at hjernen min ikke funker like kjappt som kjeften, jeg tror jeg trenger mer tid til tenke p hva jeg skal svare. Skrible ned litt og kladde litt, fr eg tryker ut det meste, og s skriver et bra svar. Det er det som funker for meg ja! Jeg er mer bokstavelig... ja!





Og s klart, mens jeg satt der utenfor eksamenslokalet og venta p at det skulle bli min tur, fikk jeg skikkelig vondt i magen!! Det gjr nok de fleste, eksamensnerver er da helt normalt. Jeg har alltid ftt vondt i magen nr jeg gruer meg, selv nr jeg var lita og skulle til legen bare for f hostesaft... Jeg viste at det ikke ble noen stikking eller andre ubehageligheter, men fikk alltid vondt i magen! Men, forskjellen fra da til n, og mellom andre og meg, er jo at nr jeg fr vondt i magen ender det nesten alltid med at jeg m p do... Raskt! S mens jeg satt der og kjente etter p smertene, ble jeg bare mer og mer redd for at jeg plutselig mtte p do midt under eksamen. Jeg begynte faktisk planlegge hvor nrmeste do var... Det var langt unna. I tillegg gr jeg ikke p offentlige toaletter!! Og, jeg kan jo liksom ikke bare g ut i fra en muntlig eksamen for g p do, og s komme tilbake f fortsette. Da kan jeg jo jukse som bare rakkern, s det gr bare ikke. Herregud s redd jeg var!!! Men, s kom jeg inn da... Og bablet i vei i 23 minutter, klarte faktisk bable tull i 3 minutter for mye jeg! Og helt uten smerter eller annet ubehag. Og jeg har enda ikke vrt p do jeg... S var nok bare helt vanlige eksamensnerver ja!

S n er jeg teknisk sett Frskolelrer...! Tfft! Jeg har fullfrt en universitetsutdannelse midt i verste styret med en alvorlig kronisk sykdom. Jeg har klart det! Jeg kan klare alt! N er det lenge siden jeg har nevn det, men jeg er faan meg SUPERWOMAN! =D





Det andre som kommer av at man har gjennomfrt en utdannelse, det snakker vi ikke om...





En dag som Crohn-pasient - "IBD p ln"

LMF-Norge, landsforeningen mot fordyelsessyksommerskte tidligere etter pasienthistorier for lage en informasjonsfilm. I den forbindelse skrev jeg innlegget "en dag som Crohn-pasient" som ogs ble min historie til dem. De har n satt sammen de historiene de fikk inn og lagen en fin liten film. Denne filmen gir et bitte lite innblikk i hvordan hverdagen til en IBD-pasient fortoner seg. Det skuespilleren aldri vil kunne f erfare er smertene og ubehaget. Men f opplevet stresset med springe p do hele dagen, det kan alle erfare. "Etter en dag p jobb kommer du kanskje hjem klokken 4. Da er du s utslitt at du legger deg p sofaen. Da er dagen over for oss..."

Dette er selvsagt i drlige perioder! Jeg har det n veldig bra, ingen betennelse, og svrt lite smerter. Har fortsatt behov for springe p do, men det er skjeldnere og skjeldnere. Det jeg imidlertid vet ganske sikkert er at jeg vil f drlige perioder igjen, og disse dagene vil bli hverdagen min igjen.

Dette er en film som informerer om hvordan dagliglivet kan fortone seg for pasienter med Crohn's sykdom og ulcers kolitt.

Leder av Stortingets Helse- og Omsorgskommite, Bent Hie, spiller IBD-pasient etter sms-innstrukser fra to ungdomsrepresentanter i LMF. Manus er laget ut ifra innsendte pasienthistorier til LMF.

Filmens mlgruppe er pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer, famile, venner, skole/barnehage og arbeidsplass. I tillegg til helsevesen, presse og politikere.

Filmen ble lansert 19. mai, som er den internasjonale IBD-dagen, i samarbeid med Abbott Norge AS.

Mer om LMF:http://www.lmfnorge.no/

Dagens humor...






"Facebook for eldre"... Vell, kjenner meg nesten litt igjen i den der, men har heldigvis anstendig nok til ikke poste det p facebook!! Jeg har heldigvis bloggen min jeg, og plager alle dere med avfringen min ;)
(Som fortsatt er veldig fin!)

Miss HaDa

Miss HaDa

26, Trondheim

Hei, jeg heter Hanne og jeg gr mye p do! Dette er en blogg om livet mitt og hvordan det er vre kronisk syk. Jeg fikk diagnosene Morbus Crohn (tarmbetennelse) i 2009, og IBD-relatert artritt (leddgikt) i 2012, og lrer fremdeles hvordan jeg best kan takle dem i hverdagen. Det nsker jeg dele her, for gi innsikt og forstelse. Jeg skriver om oppturer, nedturer og oppdaterende smprat. I tillegg til oppdateringer p medisinfronten og om underskelser og kontroller p sykehuset.

leser denne bloggen N

Kategorier

Arkiv

hits