juli 2010

Ferie - med forbehold...

Sommeren -09 ble brukt på sofaen hos mamma fordi jeg ikke eide krefter eller overskudd før jeg fikk diagnosen min... Så i år har jeg virkelig innvilget meg ferie!! Først 1 uke hos kjæresten min, så 1 uke på hjemstedet hans og hilste på familien hans, før vi nå skal 2 uker til syden :D Altså fire uker med baaaare ferie, avslapping og kos. Jeg prøvde på å jobbe mer i skoleferien da, men siden jeg jobber for et vikarbyrå var det ikke behov for så mange vikarer, dermed velfortjent ferie :D

Det som gjør meg ekstra fornøyd er all reisinga jeg har bedrevet. Først fly alene til kjæresten min, så satt vi 6,5 timer på buss til hjemstedet hans. Dette er noe som ville være helt utenkelig for meg for bare noen måneder siden! Selv om jeg ikke har vært av de Crohns pasientene som løper mest og oftest på do, så har jeg alltid hatt behov for å ha den muligheten... Men nå har jeg altså reist mye og opphold meg lenge på fremmede steder, og det går helt fint. Jeg begynner da kanskje bli vant til sykdommen da, og det er jo bra!
Men jeg tar tatt visse forhåndsregeler altså, for det første måtte jeg sjekke reiseforsikringa mi. Det er ikke alle som dekker sykdom hvis den er kronisk. Selv om jeg er ganske frisk nå, så regnes det ikke som at jeg blir syk hvis jeg blir dårligere, men som "forverring av sykdom". Noen forsikringsselskap er ganske dyre og man må ha avanserte avtaler, men jeg var så heldig at jeg ikke trengte noe mer eller utvidelse, kunne fortsatt ha den billige fine forsikringa mi, det eneste dem forlanger er at jeg kan dokumentere sykdommen med legeerklæring. 
Videre har jeg tenkt mye på hvordan det blir i syden... 
Jeg har fått med meg antibiotika i tilfelle jeg blir dårlig... dette er ikke en behandling av Crohns, men en måte å dempe symptomene på, som jeg har forstått det da...
Eller er visst idoform fine greier... Egentlig ikke noe virkning, men det skadet liksom ikke å ta det :P
Så har jeg med meg masse Imodium, medisin mot akutt diare.. Det gir meg forstoppelse i stede da, men etter mange år med konstant løs mage kan det jo kanskje bli koselig med forstoppelse :P
Jeg har også med meg masse desinfeksjonssprit, jeg skal være skikkelig nøye med hygienen. Jeg kommer bare til å spise på skikkelige restauranter. Må ikke drikke vann fra springen, eller spise frisk salat på restaurant, fordi den ofte er skyldt i springvann...
Så nå er kofferten pakket, full av medisiner og andre nyttige ting. Jeg skal sette Humira i morgen rett før avreise, så er vi på vei. Gleder meg!!! 


Hanne

No Worries.


Det finnes faktisk verre ting i livet....

I'm bulletproof!!

Vell, ikke riktig i den bokstavelige forstanden, men huden min er omtrent ugjennomtrengelig!!!

I dag var det tid for ny dose Humira. Som jeg har skrevet tidligere har jeg byttet fra penn til sprøyte. Da skal jeg selv sprøyte inn medisinen og dermed kan velge hastigheten selv, og kan stoppe når det gjør vondt... Dette skulle nok bli mye letter, tenkte jeg...
Jeg fant fram alt utstyret og renset huden på magen. Dro av beskyttelseshetten på sprøytespissen og fikk sjokk! Trodde spissen var myyye kortere! Og hele den skal inn i huden min!! Da jeg tidligere har jobbet i helsevesenet har jeg satt sprøyter på folk mange ganger før, og jeg kan dette! Men nå skulle jeg stikke den inn i meg selv. Jeg satt lenge med sprøyta i handa, men klarte bare ikke stikke meg selv. Da vet jeg jo når stikket kommer!

Til slutt tok meg mot til meg, hentet tilfart og stakk sprøyta mot huden på magen... Men jeg fikk den ikke inn!!!! Jeg bare pressa huden lengre inn, klarte ikke å få spissen inn! Jeg prøvde flere ganger, men jeg klarte rett og slett ikke få sprøyta inn i huden!!!
Så, nå har jeg altså bevist at jeg faktisk er Superwoman!! Det har ikke bare vært noe jeg har skytt av tidligere når jeg har vært tøff eller flink på sykehuset, jeg er faktisk super ;) Fordi, i følge Wikipedia har Supermann superkrefter i form av usårbarhet - Supermanns hud er ugjennomtrengelig!! Trenger dere flere bevis eller???
Jeg og supermann liksom!!
(Jeg klarte til slutt å stikke nåla inn i låret da... Men det er bare et lite sårbart område, selv Supermann har svakheter! Selve innsprøytingen av medisinen var også ganske vond, men var kanskje litt bedre at jeg selv kan bestemme hastigheten. Men rett etterpå dro jeg på apoteket og hentet ut nye penner som jeg brukte før, dette her gidder jeg virkelig ikke mer!!!! :P )


-Superwoman-
alias Hanne ;)

Du må aldri si hva du føler!

Jeg ønsker ikke å være negativ, men i natt var det ei dårlig natt igjen! Det er så irriterende at jeg alltid blir dårlig på natta altså... Det starta i 12 tida, og siste gang jeg var oppe var halv 6 i morges. Ingen sjanse at jeg hadde klart å gå på noen jobb i dag, men heldigvis er det jo lørdag. Men jeg skal ikke sutre mer om hvor kjips og vondt det er, jeg vil heller irritere meg over at hver gang jeg faktisk tenker meg litt om og kjenner at jeg egentlig føler meg veldig bra, og om jeg skulle være så dom og faktisk si det høy, ja, da blir jeg garantert dårlig!!



Første gang var oktober i fjor. Jeg hadde begynt på første behandlinga og kunne endelig kjenne meg som et menneske igjen! Jeg var på trening sammen med noen venner, og jeg sa at jeg følte meg kjempe fint. Jeg hadde lagt opp en ny treningsplan for å komme meg igjen, og vi skulle finne på så mye gøy sammen... Første helga var jeg rett tilbake til slik jeg var på sommeren, elendig!!

Slik har det egentlig forsatt for hver gang jeg har følt meg bedre, siste gang i går altså. Jeg var ute på jentekveld sammen med to venninner. Vi var på kino og pizza etterpå, kjempekoselig! Vi snakket om absolutt alt som angikk hverandre, også hvordan magen min er for tiden. På vei hjem i bilen tenke jeg over det, "at nå har jeg det egentlig veldig bra! Jeg er ikke så veldig sliten og trett, jeg har ikke nevneverdig vondt eller andre plager..." Det gikk nøyaktig 30 min fra jeg hadde tenkt det før mageknipen kom, og slik fortsatte det resten av natta kun avløst av intens kvalme... Æsj!!

Så konklusjonen min nå er altså at jeg aldri mer skal si hvordan jeg føler meg, for det går alltid galt. Og jeg skal i alle fall aldri nevne når jeg har det bra! Jeg skal heller bare leve da, og nyte herligheten :P



HaDa

Kontroll på medisinsk dagenhet # 2

Da var det kontroll igjen i dag.



Dagen startet med blodprøve taking klokken 08:00... Usj, det er lite gøy å tappe SEKS glass med blod så tidlig på morgenen!! Hver gang jeg er der sier de bare " det er bare et lite stikk, ingenting å bry seg om!" Neivel, er det du som blir stukket kanskje? Og uansett er det ikke selve stikket som plager meg, jeg er da ikke noen pyse. Men det å kjenne nåla i armen min så lenge, det stikker liksom litt mer for hver gang de skifter glass, altså SEKS ganger. Og bare det å vite at det renner blod ut av meg. Noen ganger hører jeg det faktisk også, rett etter klikket fra glasset kommer det en liten susende lyd og så lyden av tykk rennende væske. Uhg!!


Men, jeg er jo Superwoman da, så takler alt!!
Videre gikk turen opp på avdelinga for å vente. Og vente. Oooog vente!! Jeg kom ikke inn til legen før klokka var over 11. Dritt lei da ja! Men før jeg skal inn til legen skal jeg "veies inn". Sykepleieren måler blodtrykk, puls og vekt, også snakker vi litt generelt om hvordan jeg har det og slikt. Synes i grunn det er greit å få snakke med sykepleieren litt først. Legene er ofte så stresset. I dag fikk jeg også vite at avføringsprøven jeg hadde sendt inn for å få analysert betennelsesverdiene ikke innehold nok, så de hadde ikke fått noen verdi. Så, det var egentlig bare bortkastet at jeg var der i dag, for de hadde ingen tall eller fakta å se etter om behandlingen har funket eller ikke.
Men jeg fikk da snakke med legen i alle fall, og fikk snakket litt generelt om sykdommen og medisineringen fremover. Så om jeg ikke blir veldig mye mer dårlig skal jeg fortsette på sprøytene til juli 2011, og videre med pillene i ca ett år til. Og så håper vi at jeg kan slutte på alt og være "frisk" i laaang tid :D
Fikk også antibiotika og litt tips til sydenturen senere i sommer, så det skal nok bli en fantastisk tur :)
Og blodprøvene mine var også fine, så ingenting nytt i dag.
Så, da var det bare å vente enda en mnd på neste kontroll for å få tallene på hvordan det går med sykdommen min. Formen sier i alle fall at jeg er midt på treet, verken bra eller dårlig. Og det er jo egentlig bra!
Hanne

Lenge siden sist

Jeg har ikke vært særlig flink å blogge i det siste, av den enkle grunnen at jeg ikke har hatt noe å blogge om!
I morgen skal jeg på kontroll på dagenheten igjen, jeg er utrolig spent på hvordan betennelsesprøvene mine er nå!! Forrige gang hadde de halvvert seg uten at jeg følte meg noe bedre... Jeg føler meg fremdeles ikke noe bedre, så er spent på om noe har hendt til nå. 

Ellers er det sommerferie med jobbing. Uten jobb!! 
Jeg jobber for et vikarbyrå, og det er ikke særlig stort behov for vikarer om sommeren, såh, jeg har mange fridager jeg. Kjeder meg i grunn :P



I går var det min dag, da ble jeg 23 år!! :D 


Jeg begynner å bli gammel!! Haha. 
Hadde besøk av kjæresten i helga, veldig koseli!
Og om tre uker skal vi dra til syden sammen med hele familien min, gleder meg noe vanvittig!!!!



Men nå er det avslapping i kveld for å være klar til nok en dag på sykehuset.
Hanne
Miss HaDa

Miss HaDa

26, Trondheim

Hei, jeg heter Hanne og jeg går mye på do! Dette er en blogg om livet mitt og hvordan det er å være kronisk syk. Jeg fikk diagnosene Morbus Crohn (tarmbetennelse) i 2009, og IBD-relatert artritt (leddgikt) i 2012, og lærer fremdeles hvordan jeg best kan takle dem i hverdagen. Det ønsker jeg å dele her, for å gi innsikt og forståelse. Jeg skriver om oppturer, nedturer og oppdaterende småprat. I tillegg til oppdateringer på medisinfronten og om undersøkelser og kontroller på sykehuset.

leser denne bloggen NÅ

Kategorier

Arkiv

hits