november 2012

St. Olavs hospital bryter taushetsplikta!


// bildet er linket


I lov om helsepersonell fra 1999 står det i kapittel 5 om taushetsplikt og opplysningsrett:

§ 21. Hovedregel om taushetsplikt
Helsepersonell skal hindre at andre får tilgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 



//
bildet er linket

For snart en uke siden var jeg tilbake på dagenheten for å få Remicade. Og for hver gang jeg er der savner jeg dagenheten i Tromsø enda mer! Problemet er hovedsaklig måten de behandler pasientene sine på i Trondheim, og at de faktisk bryter taushetsplikten. Bare hør her: Når jeg kommer frem melder jeg i fra at jeg har kommet, og får beskjed om å sette meg ned å vente. Inne på det store behandlingsrommet står det 5-6 stoler på rekke bortetter veggen, og litt flere rundtomkring. Mellom hver stol er det mulig å trekke et forheng for å skjerme. Men man sitter fortsatt i dette åpne rommet. Og det må jeg sitte å vente. Det tar alltid fra 1 til 1 og 1/2 time før jeg får satt i gang med behandlingen etter jeg har kommet. Så da, etter en stund kommer sykepleieren og snakker med meg. Hun spør hvordan jeg har det, hvor ofte jeg går på do, smerter og slikt. Bivirkninger og om jeg merker at jeg blir dårligere før neste dose medisin. Jeg blir veid, målt tempen på, og tatt blodtrykk av. Så kommer legen, noen ganger, og spør om stort sett det samme. Og så kan jeg få stille de spørmål jeg evetuelt har. Veldig greit det, bortsett fra at alt dette foregår inne i dette åpne rommet! Alt jeg svarer, og alt de sier til meg hører alle andre som også er der!

En gang jeg spurte om noe i forhold til behandlingen, fikk jeg svar fra andre siden av forhenget! Der satt en halvslubbert av en skitten fyr som jeg bare kan annta har levd et hardt liv, og ga meg råd for hvordan jeg skal justere behanligen og arbeidsdagen min! Joda, setter pris på å få tips, men slike ting ønsker jeg faktisk skal være en samtale mellom meg og behandleren, ikke meg og hele resten av sykehuset! For det er ikke alt jeg ønsker at alle skal vite. Det er en grunn til at jeg holder bloggen delvis anonym. Jeg mener dette er private spørsmål, og sykdomsbildet mitt er bare mitt og det ønsker jeg ikke at andre skal høre på. Jeg deler mye her på bloggen, men det er fordi de fleste at dere som leser her ikke kjenner meg. Fordi jeg er Hanne med crohns og leddgikt, men jeg er også "bare" Hanne, som ønsker å leve livet så normalt som mulig, og ikke alltid bli vurdert og tatt hensyn til fordi jeg er syk. Alle trenger ikke å vite at eg er syk. Det er en privatsak, og det er taushetsbelagt informasjon som på grunn av deres organisering blir delt med rundt 6-10 andre pasienter og pårørende. 


// mitt bilde

Det med at jeg savner dagenheten på Tromsø er av den enkle grunnen at der kunne de det med å verne om taushetsplikten. Der ble jeg alltid tatt med ut av behandlingsrommet og inn på kontoret til sykepleieren hvor de stilte de nødvendige spørsmålene. Etter behanlidngen var satt i gang ble jeg alltid hentet inn på legen sitt kontor, hvor han spurte sine spørsmål og jeg fikk svar på mine, samt at de alltid tok en grundigere undersøkelse av smerter og gjennomgang av blodprøvesvarene mine. Her i Trondheim får jeg nesten aldri snakket med legen, og jeg aner ikke hva blodprøvesvarene mine er. Jeg liker å ha kontroll på hva som skjer i min egen kropp, men det føler jeg ikke at jeg får i Trondheim. De har er kontor til sykepleieren og legen her også i Trondheim, jeg har vært der en gang tror jeg... Men jeg tror rett og slett de ikke gidder ta pasientene sine inn der, fordi det tar ekstra tid. 

 Så etter å ha delt hele sykehistorien min med alle de andre pasientene og pårørerende der, føler jeg meg ikke akkurat på topp etter en tur der.

// regjeringen.no
Bildene er linket

Miss HaDa

Miss HaDa

26, Trondheim

Hei, jeg heter Hanne og jeg går mye på do! Dette er en blogg om livet mitt og hvordan det er å være kronisk syk. Jeg fikk diagnosene Morbus Crohn (tarmbetennelse) i 2009, og IBD-relatert artritt (leddgikt) i 2012, og lærer fremdeles hvordan jeg best kan takle dem i hverdagen. Det ønsker jeg å dele her, for å gi innsikt og forståelse. Jeg skriver om oppturer, nedturer og oppdaterende småprat. I tillegg til oppdateringer på medisinfronten og om undersøkelser og kontroller på sykehuset.

leser denne bloggen NÅ

Kategorier

Arkiv

hits